Under halve operaen blir norsk

Oslo (ANB): Stål fra Finland, glass fra England, stein fra Italia og tre fra Sverige. Operaen blir neppe det utstillingsvinduet for norske produsenter som politikerne vil ha.

Publisert 09.09.2004 kl 08:42 Oppdatert 09.09.2004 kl 09:28

Tips en venn på e-post:

...
Slik vil operaen i Oslo se ut.

En opptelling, foretatt av Statsbygg, viser at under halvparten av materialene som skal brukes i operaen i Oslo ligger an til å bli norske. Så langt er det kjøpt inn materialer verdt 310 millioner kroner fra utlandet, mot 180 millioner fra Norge.

Opposisjonen på Stortinget vil ha helnorsk operabygg, og ønsker at bygget skal bli et utstillingsvindu for norske materialer. Men det ligger det altså ikke an til at det blir.

Norsk tre kan tape

Steindebatten som raste i forrige uke kan fort bli erstattet av en krangel om tre. Tre blir hovedmaterialet innvendig, og vil også dekke mye av ytterflatene. Dermed bli valg av tre en av de største postene på materialbudsjettet. Foreløpig er det ikke tatt noe endelig valg, men norske treprodusenter blir trolig felt av høy pris.

– Med grunnlag i statlige regler for helse-, miljø og sikkerhet kan vi nekte produsenter som bruker tre fra regnskogen. Men ellers må vi følge EØS-reglene for anbud, og dermed er det ikke sikkert at treet blir norsk. Tre fra for eksempel Sverige kan vise seg å bli billigere, sier Mette Nordhus, Statbyggs informasjonsansvarlig for Operaprosjektet.

Prosjektdirektør for operabyggingen, Roar Bjordal, er sliten etter steindebatten som forrige uke endte med at kontraktsinngåelsen med den italienske marmorprodusenten ble utsatt etter politisk press. Etter det Dagsavisen forstår er det fortsatt den italienske steinen som ligger best an i kampen.

– Jeg håper inderlig vi styrer unna en ny politisk styrt debatt selv hvis vi ikke skulle velge norsk tre. I debatten rundt stein var det ikke alltid enkelt for oss å forstå bakgrunnen for politikernes innvendinger, sier Bjordal oppgitt.

Norsk ikke best

Men opptellingen Statsbygg har gjort for Dagsavisen viser at det er grunnlag for nye politiske slagsmål. Så langt er det brukt stål fra Finland og Luxemburg, glasset i fasaden blir fra enten England eller Tyskland, fasadesteinen ligger fortsatt an til å bli italiensk, og norske treleverandører kan gå glipp av muligheten til å forsyne landets nye prestisjebygg. Men betongen er norsk. Materialvalgene så langt går altså på tvers av kravet om helnorsk operabygg fra Sp, SV og Ap.

En grunn er EØS-reglene, men en del av forklaringen ligger også i kriteriene Stortinget selv har satt for anbudskonkurransen: Nemlig at materialvalg skal foretas med hovedfokus på pris.

– Norske materialer er ikke alltid best, og en del av det vi trenger produseres ikke her. For andre materialvalg, som stein og muligens tre, er det pris som avgjør. Stortinget har gjort det klart at pris skal være et av hovedkriteriene, sier Mette Nordhus.

Mest leste saker



...

Sex i politikken

Kommentar: Venstre-nestleder Helge Solum Larsen (43) skal ha voldtatt ei 17 år gammel jente i partiet.

Les hele kommentaren her


Siste bildeserier

Små moteløver

...

Fam Irvoll holdt visning i Oslo tirsdag kveld. Fargerike og lekne kreasjoner, også for barn, slo godt an under Oslo Fashion Week.

Se bildene her

Se de nye motene!

...

Oslo Fashion Week er i gang. Sjekk ut de nye motene og trendene.

Se bildeserie

Full fest i Florø

...

Her er svenskenes MGP-håp!

...

Christer Sjögren, Charlotte Perelli, Lotta Engberg og flere kjente fjes deltar i Melodifestivalen.

Se alle artistene!


Tips oss

Vaktsjef: 22 99 84 40/41
Desken: desken@anb.no

Pressemeldinger: pm@anb.no

Kontakt oss

Postboks 8713 Youngstorget
0028 Oslo
Telefon: 22 99 84 00
Telefax: 22 99 84 01

For våre kunder

Kundeweb
Fotoweb
ANBs nettsider: www.anb.no

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør (konst.): Olav Eilifsen

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.