Fra kommende skoleår innføres det såkalte «Kunnskapsløftet», en reform som gjelder alle klassetrinn på barne-, og ungdomsskolen og i den videregående skolen.

De tretten skoleårene i skal i større grad enn før sees under ett, og fem «grunnleggende ferdigheter» - å lese, skrive, snakke, regne og mestre digitale hjelpemidler - skal vektlegges gjennom hele løpet.

Små gaver

Det betyr nye bøker, skriver Dagsavisen. Norske forlag har satset store summer for å få flest mulig læremidler klare til skolestart i år. Nøyaktig hvor store summer de har investert, vil ingen av dem røpe, men i følge Dagbladet dreier det seg antagelig om rundt 200 millioner totalt.

I tillegg til utviklingen av læremidlene, har forlagene brukt penger på å markedsføre dem overfor lærerne, med kurs, konferanser, frieksemplarer og små gaver.

Skoleeiere

På barne- og ungdomsskolenivå er det kommunene som er skoleeiere, og dermed kjøpere av lærebøker. De har fått til sammen to milliarder kroner å bruke på læremidler de kommende tre årene - 400 millioner av disse er allerede utbetalt.

Med andre ord er det store summer å tjene for de av forlagene som vinner størst markedsdeler. Men hvem det blir, er det ingen som vil si noe definitivt om. Ikke ennå.

– Vi avventer salget. De første innkjøpene har vært lavere enn ventet. Det største spenningsmomentet for oss er ikke hvem som leder konkurransen forlagene i mellom, men om kommunene kommer til å bruke de 400 millioner de har fått til skolebøker. De kan i prinsippet finne på å bruke dem til helt andre ting, sier Paul G. Hedlund, direktør i Gyldendal Undervisning.

Uventet lavt

Så langt har kommunene handlet bøker for rundt 145 millioner kroner, det vil si 255 millioner mindre enn de 400 millionene de har fått fra staten. Forlagsdirektør Arne Magnus i Aschehoug Undervisning bekrefter tendensen:

– Salget har vært uventet lavt så langt. Dessuten har en god del av det vært gamle titler, altså bøker som ikke er tilpasset Kunnskapsløftet. Det betyr at det er mange barn som etter all sannsynlighet starter reformåret uten læremidler designet for den nye læreplanen. For norsk skole betyr det et tilbakesteg, ikke et løft, sier han.

– Vi er ikke fornøyde med salget så langt, så vi er glade for at vi får litt mer tid på oss utover høsten. For oss betyr det mer tid til å innarbeide titlene våre, sier Anne Kari Kvarme, redaksjonssjef i Damm Undervisning.