I Norge finnes det lite data som viser hvor mye tid som faktisk går med til å fylle ut skjemaer og skrive rapporter. En stor dansk undersøkelse dokumenterer imidlertid at over halvparten av arbeidstiden til ansatte i offentlig sektor går med til andre ting enn det jobben egentlig dreier seg om.

Verdifull tid som kunne vært brukt på pasienter, elever, stønadsmottakere og brukere av offentlige tjenester, spises opp av byråkratiske rutiner.

Professor ved det danske Arbeidsmiljøinstituttet, Tage Søndergård Kristensen, tror de danske funnene også gjelder for Norge.

– Norge og Danmark har mange fellestrekk knyttet til arbeidslivet, sier han til Dagsavisen.

Helt siden tidlig på 80-tallet har det vært et uttalt mål at norsk arbeidsliv skal bli mindre byråkratisk. I praksis går det motsatt vei, fastslår Anne Marie Berg ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i Oslo.

Liten gevinst

Mønsteret er det samme både i privat og offentlig sektor:

* Skjemavelde: Ansatte forteller at de stadig bruker mer tid på papirarbeid.

* Aktivitetsmåling: Det stilles store krav til måling og innrapportering av hva man gjør og hvor effektivt arbeidet utføres.

* Evaluering: Det kreves skriftlig evaluering og dokumentasjon av de fleste arbeidsoppgaver.

* Kontroll: Mer og mer tid går med til revisjon og internkontroll.

– Ofte står ikke tiden som går med til disse arbeidsoppgavene i forhold til gevinsten man oppnår, sier Anne Marie Berg i AFI.

Mia Vabø er forsker ved NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring). Hun mener det ville vært uproblematisk dersom standarder og måling av kvalitet faktisk ga brukerne et bedre tilbud.

– Problemet er at mange kvalitetskontroller ikke måler det de er ment å måle. Det blir en slags liksom-kvalitet. Og ofte vet man ikke hva som kommer ut av alle evalueringene, sier Vabø.

Spises opp

Tall fra Legeforeningens forskningsinstitutt viser at sykehusleger og allmennpraktikere bruker stadig mer tid på papirmølla på bekostning av pasienter. President i Legeforeningen, Torunn Janbu, er bekymret.

– Selv om mye av papirarbeidet indirekte er pasientarbeid, er det viktig at legene har tilstrekkelig tid til å snakke med pasienten. Både for å kunne stille riktig diagnose og for å velge rett behandling, påpeker Janbu.

Vabø har fulgt utviklingen innenfor hjemmetjenesten gjennom en årrekke. Ifølge henne oppleves det som et stort problem at det sjelden eller aldri følger penger med økte krav til dokumentasjon.

– I praksis betyr det at det spises av dyrebar omsorgstid, sier hun.

Skolen byråkratiseres

Men det er ikke bare innenfor omsorgssektoren at tendensen viser seg. Arbeidstidsavtalen som ble inngått i 2004 førte til at lærernes arbeidstid ble brukt til ting som ikke kom elevene til gode, ifølge en evaluering gjort av Fafo.

– Unyttige møter var det som scoret høyest når det gjaldt hva som ble oppfattet som belastende av lærerne, sier Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet.

Også deler av næringslivet, spesielt byggenæringen, må dokumentere stadig mer.

– Men bedriftene har ikke en entydig oppfatning av at dette er negativt. Mange mener dokumentasjonskrav holder de useriøse aktørene ute, sier avdelingsdirektør i NHO, Inger Aarvig. (ANB)