– Tenk hvor viktig det er å kunne flere språk i vår globaliserte verden, sier professor Kari Tenfjord ved Universitetet i Bergen.

Hun leder prosjektet ASKeladden, som skal komme til bunns i hvordan morsmålet påvirker innlæringen av norsk hos innvandrere.

– Jeg mener det er svært viktig for disse barna å lære morsmålet sitt godt og ha muligheten til å kunne bruke flere språk. Det blir dessuten bare mer viktig for samfunnet nå som verden blir så globalisert. Språk som redskap i kommunikasjon er sentralt i handel, arbeidsliv, forskning og alle områder der man vil nyttiggjøre seg hverandres erfaringer og tjenester, sier Tenfjord til NTB.

Morsmålsdag

Motstandere av morsmålsundervisning argumenterer blant annet med at barn som må lære seg å snakke, lese og skrive både på norsk og morsmålet sitt, ikke blir gode nok i noen av delene.

– Dette er rett og slett galt, sier Tenfjord.

Ifølge en NOVA-rapport fra 2007 gjør ikke morsmålsundervisningen det vanskeligere for minoritetselever å lære seg norsk eller ta til seg andre fag.

Journalist Noshin Saghir (30) i Utrop er en av de norskpakistanerne som fikk morsmålsundervisning som barn. Da hennes tre yngre søsken begynte på skolen var tilbudet kuttet ut.

– Jeg er veldig glad jeg fikk denne muligheten, men trist på vegne av mine søsken som ikke kan lese og skrive språket sitt når de er i Pakistan. At foreldre snakker morsmålet hjemme kan ikke måle seg med en fullgod opplæring i regi av skolen, sier Saghir.

Morsmålsdag

FNs internasjonale morsmålsdag markeres torsdag og er starten på FNs språkår 2008. Formålet er å fremme språklig og kulturelt mangfold og flerspråklighet.

Saghir lærte selv punjabi og urdu parallelt med norsk.

– Jeg mener bestemt at det ikke gikk ut over norsken. All læring stimulerer barns hjerne. Å føle at språkundervisningen i urdu var relevant for min livssituasjon gjorde bare at jeg ble mer sulten på å lære norsk, sier journalisten.

Professor Tenfjord mener FNs morsmålsdag har noe for seg i det markeringene aktualiserer debatten rundt morsmålsundervisning.

– Vi sitter med mange tusen barn som kan et språk perfekt. Samfunnsøkonomisk har vi dermed en nærmest gratis ressurs i deres kunnskap. Og så vil vi ikke prioritere å ta vare på den - det rimer ikke, sier Tenfjord. (ANB-NTB)