Grønnfarging av de store stålmastene er det kamuflasjetiltaket som har størst effekt. Det viser en rapport som vassdrags- og energidirektør Agnar Aas tirsdag overleverte til energiministeren.

– Grønnfargede master, ikke-glinsende isolatorer, fargede ledninger og begrenset skogrydding under kraftledningene er tiltak som alle kan kamuflere kraftledningene. Slike tiltak koster heller ikke mer en 10-15 prosent ekstra, sier Agnar Aas i Norges vassdrags- og energidirektorat til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Store inngrep

– Det å bygge en kraftledning er et av de største tekniske inngrepene som vi kan påføre norske lokalsamfunn, sier Aas og viser til at man lokalt ofte ser liten direkte nytte av kraftledningene. Det er jo storsamfunnet og andre deler av landet som i første rekke har bruk for å føre kraften over store avstander.

Rapporten viser at enkle tiltak gir større virkning enn det NVEs folk på forhånd trodde.

– Det er spesielt interessant at tiltakene også virker på vinterstid og i skyggefulle områder, sier seksjonssjef Tormod Eggan i NVE.

Samlet strategi

Energminister Åslaug Haga er godt fornøyd med at kamuflerende tiltak virker dempende på skjemmende kraftledninger.

– Her ser vi at materialvalg, farger, mindre refleks og begrenset skogrydding gir resultater, sier Haga. Sp-lederen gleder seg også over at grønnfargen hjelper.

– Jeg håper at NVE derfor i sterkere grad vil komme med pålegg om kamuflasjetiltak ved utbygging av nye kraftledninger. Hun varsler at departementet snart vil legge fram en samlet strategi for krav som skal stilles til det miljømessige, estetikken og forholdet til lokalsamfunn ved bygging av nye kraftledninger.

200 mil

NVE-sjefen forteller at det foreligger planer for å bygge 200 nye mil med kraftledninger i om lag 100 kommuner. Haga gir NVE ros for å ha god dialog med berørte lokalsamfunn.

Aas innrømmer at det blir spesielt utfordrende å bygge kraftledninger over flere av fjordene på Vestlandet.

– Hardanger-prosjektet nærmer seg en konklusjon, mens ledningen fra Sogn til Møre ligger litt lenger fram i tid, sier Aas.

Han er generelt opptatt av å se nøye på det eksisterende nettet og vurdere om linjer kan fjernes for å gi plass for nye og større linjer.

– Og så vurderer vi kompensasjonsordninger i form av lokale næringsfond, supplerer Haga. (ANB)