En av to tenåringsgutter i Oslo sier de er misfornøyde med kroppen og vekten sin, viser masteroppgaven til Solfrid Bratland-Sanda. Hun presenterte tallene under Nordisk konferanse om kroppspress og spiseforstyrrelse hos gutter og menn tirsdag.

Bratland-Sanda ble overrasket over tallene.

– Jeg mener dette indikerer behov for tiltak som gjør noe i forhold til gutters selvoppfatning. Det kan være viktig å heve kunnskapsnivået hos ungdommene om hva som er normalt og at idealene de presenteres for i magasiner og fra omgivelsene ellers som regel er uoppnåelige. Mange unge tror de kan bli som idealene, men aner ikke at det ligger dramatiske livsstilsendringer bak, sier hun til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Er dette greit?

Bratland-Sanda understreker at tallene ikke betyr at halvparten har et så stort problem at det er sykelig.

– Spørsmålet er snarere: Er dette en trend vi synes er greit, at så mange unge gutter ikke er fornøyd med seg selv? sier hun.

Noen av deltakerne var overvektige, og hadde trolig et reelt behov for å gå ned i vekt, ifølge forskeren.

– Men de aller fleste i oppgaven er normalvektige, konstaterer hun.

Noen av guttene ønsket å gå ned i vekt, noen ønsket å gå opp, mens noen ikke ønsket å endre vekten, men var misfornøyde med kroppsfasongen. Noen var misfornøyde med både kroppsvekt og kroppsfasong. Forskeren så også at de eldste var mer opptatt av større muskler. Hun fant også at en høyere andel av gutter med ikke-vestlig opprinnelse var misfornøyde med kroppen, men så ikke på årsaker til dette.

Undersøkelsen viser også at en av fem var i risikosonen for å utvikle spiseforstyrrelser.

– Vi vet ikke hvor mange som faktisk hadde spiseforstyrrelser, men det er like viktig å kartlegge risiko for å utvikle, fordi man da kan vite hvilke grupper man skal rette forebygging mot, sier hun.

Gruppepress

Runi Børresen, spesialist i helsefremmende arbeid og lektor ved Høgskolen i Buskerud mener tallene er bekymringsfulle.

– Kroppen er en identitetsmarkør i vår kultur, og hvis man da definerer seg til å ikke se bra nok ut eller veie for mye, sliter de nok ogsåmed en lav selvfølelse og et dårlig selvbilde, sier hun.

Børresen tror noen av deltakerne sier de er misfornøyde med kroppen bare fordi det er trendy å si.

– Men selv om man ”bare sier det ”har det betydning for hvordan man oppfatter seg selv og andre, det fører til økt kroppspress og danner grobunn for utvikling av spiseforstyrrelser og annen selvdestruktiv atferd., sier Børresen.

Må endres

– Vil disse negative trendene kunne endres?

– Jeg tror vi har en mulighet til å være med og bidra til at barn og unge får en god selvfølelse og et godt selvbilde, men da må man starte tidlig, og dette er ingen oppgave for foreldre alene. Det må samarbeides med skole, hjem, barnehage, idrettsmiljøer og der barna befinner seg. Jeg mener også at vi ikke gjør nok opprør mot shit happens-kulturen. Vi må alle sammen ta aktivt del i og stå opp for det man tror på, gi rom for dialog og refleksjon og våge å ta diskusjonene, sier Børresen.

Undersøkelsen ble gjort ved Norges Idrettshøgskole i 2005. Deltakerne er et representativt utvalg av gutter fra 12 til 18 år i Oslo. (ANB)