– Jeg er særdeles kritisk til datalagringsdirektivet, både som Sp-leder og som samferdselsminister, sa Navarsete da hun holdt hilsningstale på landsmøtet til Nei til EU i Stjørdal fredag ettermiddag.

Hun sa at hun ikke kan se for seg at vi trenger å lagre så mye datainformasjon om hver enkelt nordmann, og at hun er redd for konsekvensene det vil få for personvern og ytringsfrihet.

Lagrer trafikk

Datalagringsdirektivet pålegger teleselskap og internett-tilbydere å lagre all tele- og datatrafikk i minst seks måneder, og maksimalt to. Formålet er å bekjempe terror og kriminalitet, men kritikerne mener det i for stor grad utfordrer personvernet.

Fra før er det klart at også SV, Venstre og Fremskrittspartiet går inn for at det legges ned veto mot at direktivet innlemmes i EØS-avtalen og sånn blir norsk lov. De andre partiene har så langt ikke gått ut med noe klart standpunkt for eller imot direktivet.

EØS-relevant?

Samferdselsministeren er fagstatsråd for behandlingen av datalagringsdirektivet. Hun påpekte at det ennå ikke er avklart om dette direktivet er «EØS-relevant», og at norske myndigheter nå venter på en avklaring etter at Irland har reist dette spørsmålet for EU-domstolen.

– Vi skal selvsagt vurdere om direktivet er EØS-relevant. Så skal vi i neste omgang vurdere om direktivet er akseptabelt. Det er mange gode grunner til å si nei til det, sa Liv Signe Navarsete.

EU-domstolen avgjør

Spørsmålet EU-domstolen skal ta stilling til er om datalagringsdirektivet hører inn under EUs indre marked eller om det er en del av justis- og politisektoren.

Justis- og politisektoren omfattes ikke automatisk av EØS-avtalen, noe som betyr at norske myndigheter til sjuende og sist kan komme til å slippe å ta stilling til direktivet. (ANB-NTB)