– Han sovnet inn mandag kveld, opplyser forlegger Erling Kagge.

Arne Næss ble født i Oslo 27. januar 1912. Så sent som i januar 2007, i forbindelse med 95-årsdagen, utga den gamle vismannen sin siste bok av i alt 30, med Henrik B. Tschudi som medforfatter. Tittelen var «Livsviktig», med undertittelen «Arne Næss og dialogen».

Han var professor ved Universitetet i Oslo i perioden 1939-70. Da han fikk professoratet var han bare 27 år gammel.

Fra 1948 til 1949 ledet han UNESCOs forskningsprosjekt om ideologi, og i 1960 startet han tidsskriftet Inquiry.

Sterke bidrag

Arne Dekke Eide Næss bidro gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.

Han spilte også en helt avgjørende rolle for etablering av den nye samfunnsforskningen i landet etter andre verdenskrig.

Arne Næss regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen. Gjennom sin lærebok til examen philosophicum, «En del elementære logiske emner» og pensumverket «Filosofiens historie», har han hatt stor innflytelse på norsk universitetsutdannelse.

Som den yngste noensinne avla 21-åringen Arne Næss magistergraden, og allerede som 24-åring ble han i 1936 dr.philos. på avhandlingen «Erkjennelse og vitenskapelig atferd». Det skjedde etter studieopphold i Wien.

Miljøaktiv filosof

Som filosof hørte Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker.

Nypositivismen – eller den logiske empirisme – ble først utformet som teoretisk program i mellomkrigstiden av den såkalte Wienerkretsen, som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene.

I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming.

Dypøkologiens far og grunnlegger ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De Grønne, et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile.

I 2002 ble Næss hedret med Nordisk Råds Natur- og miljøpris for å ha utviklet og utbredt tanker som kritisk reflekterer det moderne menneskes vilkår, og samfunnets forhold til naturen.

Tre år senere, i 2005, ble filosofen utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.

Kloke rotter

Arne Næss var høyst ukonvensjonell og markerte seg ved mange anledninger med radikale politiske standpunkter.

Arne Næss var alltid et spørrende og undrende, men også frittalende menneske, som allerede da han ble professor i 1939 utbasunerte at han hadde lært like mye av rotter som av Platon...

Han brøt tidlig med snusfornuften - eller «lommeruskfornuften», som han selv spissformulerte det. Han mente alltid at filosofien må henge sammen med livet.

– Tanker er ikke nok, vi må ha med oss hele spekteret av følelser og handling, har han uttalt.

Næss var også kjent som fjellklatrer og innførte bolteteknikken i Norge. Han sto i spissen for klatreekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan i 1950 og 1964. Han tok helt til det siste gjerne også en boksekamp, i all vennskapelighet.

Arne Dekke Eide Næss var onkelen til den avdøde investoren og eventyreren Arne Næss jr. og bror av den verdenskjente, kontroversielle skipsrederen Erling Dekke Næss. (ANB-NTB)