For knappe to uker siden rammet hun internasjonale medier med brask og bram.

– Fantastisk. Vi er stolte over at vi har en stjerneforsker som Jørn Hurum i vår midte. Han har sikret Norge en verdenssensasjon og plassert oss på det internasjonale forskningskartet. Større norgesreklame enn Alexander Rybak, sa universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe ved presentasjonen av «Ida» for norsk presse på Naturhistorisk museum på Tøyen fredag ettermiddag.

Bjørneboe har nettopp kommet tilbake fra London og kan fortelle om enorm internasjonal interesse for funnet og dermed også for norsk forskning. På Google var det registrert ikke mindre enn 2 milliarder klikk på «Ida» og Hurum.

Det var Jørn Hurum som i 2007 kom over og sikret funnet av «Ida» hos en privat samler i Tyskland. Det skjedde parallelt med at han sto for sensasjonelle utgravinger av kjempeøgler på Svalbard.

Nå blir Ida attraksjonen på utstillingen «Kan vi tilgi Darwin» som åpner for publikum på Naturhistorisk museum fredag neste uke. Da vil jenta være tilgjengelig ikke bare for forskere, men også for menigmann.

Kledelig ubeskjeden

Og Hurum selv finner ingen grunn til å opptre med falsk beskjedenhet.

– Det er helt klart at dette funnet, og utgravingen av verdenshistoriens største havøgle på Svalbard, har satt oss på verdenskartet, sier han til NTB.

Han har ingenting til overs for surmaget kritikk over den storstilte lanseringen han sto for i New York for halvannen uke siden. En popstjerne verdig – huff! Mener mange akademikere.

– Bare tull og misunnelse. Hvis vi skal bli hørt, må vi ta i bruk nye måter å lansere våre funn på. Jeg er veldig positiv til kritikk, men den må være saklig, sier han.

Og han lover mer:

– Det gjenstår fortsatt mye forskning på dette oppsiktsvekkende funnet. Det vil pågå i flere år, sier Hurum, som røper at han også jobber med flere større prosjekter, uten at han foreløpig vil gå nærmere inn på hva det er.

Verdensarv

Heller ikke forskningsminister Tora Aasland (SV) legger overfor NTB skjul på sin store beundring nettopp for Hurums evne til å formidle.

– Dette vil få stor betydning for økt interesse blant barn og unge, sier hun. Også hun mener formidlingsevne vil være sentralt for tilstrømning til høyere utdanning i tiden fremover. Da er Hurum et fantastisk eksempel.

– Og nå har han sikret oss intet mindre enn en verdensarv, mener statsråden.

«Ida» er i slekt med oss mennesker og forteller om vår aller tidligste utviklingshistorie da våre forfedre blant apene levde i jungelen som dekket Europa.

Med sine 47 millioner år er «Ida» 20 ganger eldre enn de fleste godt bevarte fossilene som forteller om vår egen utvikling. Fossilet er 95 prosent komplett, og er så vel bevart at også pels og matrester fra hennes siste måltid kan analyseres.

Herr Nilsson

«Ida» har reist fra New York via London, før hun nå vises i sitt nye hjemland Norge. Apen er ei jente på nesten 60 cm. Hun har en lang hale, og kan både i form og utseende best sammenlignes med Herr Nilsson, apen til Pippi Langstrømpe.

Fossilet har siden det ble presentert med brask og bram for verdenspressen i New York 19. mai, vært omtalt som det berømte «missing link», det manglende mellomledd i menneskets utvikling som ifølge Universitetet i Oslo nå altså ikke mangler lenger.

«Ida» ble funnet i Messel sør for Frankfurt i Tyskland i 1983 og har vært holdt skjult av en samler helt fram til 2007, da Jørn H. Hurum kom over det.

På vegne av Naturhistorisk museum i Oslo kjøpte den norske forskeren det sensasjonelle funnet, som er oppkalt etter hans egen lille datter Ida. Hurum bekrefter at han prutet prisen betydelig ned fra opprinnelig 1 million dollar. Han vil ikke røpe hvor mye han betalte, men bekrefter at 4,5 millioner kroner «ikke er langt fra sannheten».

I to år har Hurum ledet et internasjonalt team som har forsket på det forsteinede skjelettet. (ANB-NTB)