Snart kan det samme skje med kulturminner i resten av Norge.

– Utviklingen i retning mer issmelting, varmere somrer og mer nedbør, har kommet tidligere på Svalbard enn andre steder. Det som allerede har skjedd på Svalbard, kan komme til å skje på fastlandet også, sier forsker Anne-Cathrine Flyen ved Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU.

1 prosent av de bevaringsverdige kulturminnene forsvinner hvert år på grunn av forfall, ødeleggelser og andre årsaker, ifølge en tidligere stortingsmelding. Målet er å redusere tapet til 0,5 prosent i året.

– Jeg tror det vil bli vanskeligere og vanskeligere å overholde denne målsettingen. På Svalbard er det umulig. Klimaendringene har kommet for langt, sier Flyen til Dagsavisen.

Erosjonen øker

Så vidt forskerne vet, kom de første menneskene til Svalbard i 1596. Noen år senere ble det satt i gang fangst på hval og enda noe senere startet russere jakt på rev og bjørn. Hundrevis av disse fangstfolkene bygde seg fangststasjoner på Svalbard, mange av dem døde også der.

– Det finnes gravlunder med opp til 200 graver på Svalbard. Mange av gravene og noen fangststasjoner er allerede gått på sjøen, blant annet på grunn av økt erosjon fordi isen er blitt borte. Bølgene får nå bedre tak og graver grunnen vekk under gravene og fangststasjonene. Hvis havet stiger vil problemet bli enda større, forteller Flyen.

– Hvor kan vi oppleve lignende tap av kulturminner i Norge?

– Både langs kysten og ved elveleier. Mer nedbør på grunn av klimaendringene kan føre til mer erosjon, men også til jordras, svarer Flyen.

Skader på gravhauger

En liten forsmak på hvordan mer nedbør kan skade kulturminner og fornminner, har vi allerede sett eksempler på i Nord-Trøndelag og Østfold, opplyser Flyens kollega, Thomas Risan.

– Vi overvåker automatisk fredede kulturminner med fem års mellomrom. Nå ser vi i enkelte kommuner at naturskader begynner å komme i overvåkingsdataene våre. Særlig er det snakk om rotvelter og vindfall, på grunn av økt nedbør og mer vind. Slike værforhold fører til tyngre trekroner og til at grunnen trærne står i blir løsere fordi den blir mettet med vann, forklarer Risan.

– Hva har skjedd i Nord-Trøndelag og i Østfold?

– I Grong har rotvelter og vindfall ført til skader på gravrøyser og gravhauger. I Sarpsborg har vi lignende skader og også skader på en bauta av samme grunn, svarer Risan.

Kraftig økning av råte

80 prosent av de fredede bygningene i Norge er bygd i tre, går det fram av en ny delrapport fra prosjektet «Effekter av klimaendringer på kulturminner og kulturmiljø», igangsatt av kulturminneforvaltningene i Norge, Danmark, Finland, Sverige, Island, Grønland og Færøyene. Denne omfattende bruken av tre kan vise seg å bli et gigantisk problem når klimaendringene tiltar.

Risikoen for råte ventes å øke med 50 prosent, går det fram av en rapport fra Norsk institutt for luftforurensning, NILU.

– På Svalbard trodde vi ikke at råte var noe problem fordi det er så tørt og kaldt der, men nå ser vi at soppen som forårsaker råte, har fått bedre vekstforhold der, forteller Flyen.

– Råte fører til at treverket brytes ned og kollapser. Dermed kan råte bli et stort problem for de gjenværende fangststasjonene på Svalbard. (ANB)