På ett år har regjeringen bidratt med over 1,3 milliarder kroner for å øke flykonsernets egenkapital.

Sist SAS fikk penger av sin norske statlige eier var 3. februar i fjor, da næringsminister Sylvia Brustad (Ap) sa ja til SAS-styret om mer kapital «for å opprettholde grunnlaget for levedyktige arbeidsplasser i Norge».

Regjeringen gir mer penger til tross for at SAS-konsernet har signalisert at ytterligere 650 stillinger skal forsvinne i Norden. De kommer på toppen av de 3.000 stillingene som det forrige stillingsskrellet omfattet.

Ytterligere 2 milliarder

Tallene for SAS-konsernets fjerde kvartal 2009 og det samlede regnskap for 2009 ble gjort kjent tirsdag. Underskuddet for året var på nær 3 milliarder svenske kroner. Bare siste kvartal ble det et minus på 1,5 milliarder kroner. Analytikerne hadde spådd et mer positivt regnskap med et tap på rundt 500 millioner svenske kroner.

Representanter for de mange ansatteforeningene i SAS møtte SAS-ledelsen mandag kveld, hvor de tillitsvalgte ble presentert en ny og mer strømlinjeformet organisasjon. Den skal innføres umiddelbart.

Denne forretningsplanen forsterker ytterligere sentraliseringen av konsernet, men foreningene sluttet ifølge deres felles pressemelding tirsdag formiddag opp om organisasjonsendringen og aksepterte den.

Vel 500 millioner kroner av sparevolumet gjelder piloter og kabinansatte i Norge, Sverige og Danmark. Samtlige foreninger for disse to ansattegruppene har ifølge deres felles pressemelding signert et dokument som forplikter med en gang det flygende personellet til denne kostnadsreduksjonen. Det skal nå inngås forhandlinger.

Meget skeptisk

En samlet opposisjon på Stortinget er meget skeptisk til den nye SAS-emisjonen.

– Nå har selskapet og staten gått for langt. Nok en gang viser de at staten er en pengemaskin, sier Harald T. Nesvik (Frp), som er andre nestleder i næringskomiteen på Stortinget.

Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, sier at statsrådens krav om kostnadsreduksjoner og refinansiering av lån som forfaller i år, burde vært stilt i fjor da Stortinget bevilget 720 millioner kroner til SAS.

– I fjor skrev Næringsdepartementet til Stortinget at bevilgningen ville være med å sikre god drift og avkastning til aksjonærene. Det har ikke skjedd, konstaterer Flåtten.

– Vi var skeptiske til kapitaltilførselen på 720 millioner kroner i fjor, og vi er ikke mindre skeptiske nå, fortsetter han.

Før Høyre tar standpunkt vil partiet høre næringsminister Trond Giskes (Ap) vurderinger om mulighetene for å få et selskap med sunn økonomi og som kan sikre et godt flytilbud i Norge.

Pent pluss for Widerøe

SAS-konsernet offentliggjør ikke separate regnskap for de tre skandinaviske land, fordi de tidligere tre nasjonale selskapene nå er samlet under én hatt. Men tallene for Widerøe, som datterselskap, er tilgjengelige, og de viser at det norske regionale selskapet hadde et resultat før skatt på 47,1 millioner norske kroner i 2009. På samme tid i fjor viste regnskapet overskudd før skatt på 11,3 millioner kroner.

Administrerende direktør Lars Kobberstad sier at han er fornøyd med overskuddet, og enda mer fornøyd med den virksomhet som Widerøe har levert.

– De fem siste månedene har Widerøe vært blant de mest punktlige selskapene i Europa. I overkant av 2 millioner personer reiste med selskapet, og det er ny rekord. Hvert sjette av ti seter var belagt på hver avgang, sier Kobberstad. (ANB-NTB)