Barnevernsbarn i store kommuner klarer seg bedre i skole og jobb enn de i små. – Vi må tegne kommunekartet på nytt, sier barneombudet.
Kampstart om:
| TRINE ANDREASSEN, NINA JOHNSRUD OG ELLEN S. VISETH | |
| Publisert 09.02.2010 kl 09:25 Oppdatert 09.02.2010 kl 09:38 |
I dag finnes det kommuner hvor det bare er en halv barnevernsstilling.
– Der er forholdene altfor gjennomsiktige til at det er mulig å gjøre en ordentlig jobb, fordi alle kjenner alle. Jeg krever at det må være minst to fulltids barnevernsstillinger i hver kommune, sier barneombud Reidar Hjermann.
Det varierer kraftig om barnevernsbarn fullfører videregående skole og hvor yrkesaktive de blir, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.
Sannsynligheten for at barnevernsbarn fullfører videregående skole innen utgangen av året de fyller 23 år, spriker med 14 prosentpoeng mellom den dårligste og den beste kommunen.
Sannsynligheten for at barnevernsbarn som har fylt 23 år, har en jobb der de tjener over 75.200 kroner, spriker med 16 prosentpoeng mellom den beste og dårligste kommunen.
Store kommuner gjør det best. Barnevernsbarn har større sannsynlighet for å fullføre videregående skole jo flere innbyggere kommunen har.
Forskerne tolker dette som at store kommuner vanligvis har flere barnevernssaker enn små kommuner. De kan dermed bygge opp et behandlingsapparat med større ressurser, ekspertise og erfaring. Det kan være grunn til å tro at store kommuner har et mer profesjonelt barnevern enn små kommuner, skriver forskerne i rapporten.
Hjermann mener småkommuner må slås sammen for at de minste barnevernstjenestene skal bli en saga blott. Ellers må barnevernet i små kommuner samarbeide på tvers av kommunegrensene.
Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) tror det står bedre til i barnevernet i dag enn i 2003, men at det fortsatt er for stor forskjell på hva slags hjelp barn får, etter hvor de bor.
– Det er en viktig utfordring for meg. Det kan være aktuelt å slå sammen barnevernet i nabokommuner. Vi har mange gode eksempler på samarbeid på tvers av kommunegrensene. Det vil jeg absolutt oppmuntre til. Da kan man bygge opp større fagmiljø, og kvaliteten øker. Det vil også gjøre det lettere å sette inn tiltak i små, gjennomsiktige samfunn. Det er vanskelig når én enkeltperson er barnevernet og alle kjenner alle, sier Lysbakken.
Han vurderer å stille både kompetansekrav og krav til antall ansatte for å få dette til.
FNs barnekomité kritiserte nylig Norge og mente vi bør styrke arbeidet mot kommunale forskjeller for å sikre barn et likeverdig hjelpetilbud og bedre koordinering av tjenester for barn. (ANB)
Arbeidsliv Fellesforbundets leder Arve Bakke forventer et stramt statsbudsjett med hovedfokus på arbeid. Les mer
Landslaget Egil Olsen holder kortene inntil brystet før EM-kvalifiseringskampen mot Island fredag. Les mer
Riktignok er LO-leder Roar Flåthen både mann og har tradisjonell industribakgrunn. Men samtidig har han stått for en linje i lønnsoppgjørene som har gitt lavlønte kvinner betydelige tillegg.
Les kommentaren her
Tømrer Esben Haug startet med en 200 år gammel rønne da han gikk i gang med å bygge. Nå er rønna en moderne enebolig, men det gamle er godt bevart.
Se bildene her
Rosenborg måtte se mesterligadrømmen gå fløyten mot et sterkt FC København.
Se bildene fra dramaet!