Det viser en studie fra Høgskolen i Oslo.

Gjennom ett år har forskerne Heidi Biseth og Bengt Andersen arbeidet med emnet.

Tirsdag presenterer de to, som sorterer under Storbyprogrammet ved Høgskolen i Oslo (HiO), noen av resultatene under et lunsjseminar. Tittelen er «Ekskluderte, marginaliserte, sinna?».

Normale ungdommer

Funnene viser imidlertid at den store gruppen innvandrerungdom i Oslo ikke faller inn under disse begrepene.

– Vi har ikke funnet noen store forskjeller mellom innvandrerungdom og etnisk norske ungdommer. Stort sett går de på skole, jobber og er med venner, som alle andre ungdommer, forteller Biseth til NTB.

Ungdommene er rett og slett mye mer «normale» enn mange synes å anta.

Feil bilde i mediene

Forskerne har tatt utgangspunkt i en del medieoppslag, særlig i forbindelse med demonstrasjonene mot Gaza-krigen i fjor og Muhammed-karikaturer i år.

– Vi ser på hvordan minoritetsungdom, i all hovedsak muslimer, blir framstilt i media, og hva som blir brukt som forklaringsmodeller. Så har vi sett på vår egen forskning, og medienes forklaringsmodeller passer ikke, forteller Biseth.

– Slik vi leser medieoppslagene, blir mye redusert til religion og utenforskap i Norge, og at ungdommene føler et sinne mot storsamfunnet, fordi de diskrimineres eller ikke får jobb. Vi finner så å si ingen spor av slike forklaringer i det materialet vi har, sier Bengt Andersen.

Bevisste og fredelige

Blant ungdommene som var med på å lage bråk under Gaza-demonstrasjonene i starten av fjoråret, er forklaringene i stor grad at de så fram til spenning. Disse ungdommene hadde ikke noe bevisst forhold til konflikten mellom Israel og palestinerne, ifølge forskerne. Og det var blant de fredelige demonstrantene at de med politisk motivasjon var å finne.

– Vi finner lite ekstremisme. Hos noen få informanter var det tydelig utslag av jødehat. Men dette ser ut til å være marginalt i de miljøene vi har hatt kontakt med, sier Andersen.

Ingen gettoer

Forskningen til de to viser også at sosial og økonomisk bakgrunn har mye mer å si enn etnisk bakgrunn når det gjelder å klare seg i det norske samfunnet. Og blant for eksempel andregenerasjons pakistanere er utdanningsviljen vel så stor som blant etnisk norske.

De stikker også delvis hull på myten om gettoisering. Gettoer, slik fenomenet er definert i forskning, blant annet at man er tvunget til å bosette seg i et område, finnes ikke i Norge, mener HiO-forskerne.

De har snakket med folk fra blant annet Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo. Både voksne og unge trives med å bo der, ifølge feltarbeidet til de to forskerne.

Arbeidet publiseres i en samlebok med forskning om Oslo i slutten av 2010 eller starten av 2011. (ANB-NTB)