Volvat Medisinske Senter i Oslo, mandag 8. mars, klokken 11.06. En dame fra Telemark ligger på operasjonsbenken, i dyp narkose. Hun er i førtiårene, og skal få operert inn to silikonbryster, med en prislapp på rundt 30.000 kroner.

De skal fylle ut det plastikkirurg Truls Ryder kaller en «naturlig slunken byste». Til tross for at det trolig utføres opp mot 10.000 plastiske operasjoner årlig i Norge, ønsker ikke kvinnen å være gjenkjennelig på Dagsavisens bilder.

– Det er fortsatt litt tabu med brystproteser. Jeg har fortsatt til gode å ha en bryst-protesepasient som vil stå fram i avisen, sier Ryder, som legger til at en vanlig operasjon tar omtrent 90 minutter, før han setter i gang en Dire Straits-plate, og dermed også selve operasjonen.

Oppgang til nedgang

Etter en «dip i markedet», merker administrerende direktør ved Volvat, Christian Loennecken, at beboerne i et av verdens rikeste land igjen velger å bruke penger på å se penere ut.

– Kosmetisk kirurgi er sesongbetont. Når solen begynner å skinne, tenker mange på å få gjort noe. Det gjentar seg hvert år, sier Loennecken, som kan fortelle at også Volvats klinikker i Oslo, Bergen, og Fredrikstad har fått merke pågang nordmenn som har penger å bruke på å pynte på fasaden.

– Det har vært en økende aktivitet alle steder, og mars, april og mai er gode måneder for oss, sier Loennecken, som påpeker at operasjoner gjort på private klinikker ikke rapporteres inn til et register, og at det derfor er vanskelig å dokumentere omfanget av kosmetisk kirurgi.

Jarl Bunæs ved klinikk Bunæs i Sandvika regner med at han gjør omtrent 1.000 operasjoner i året, men finanskrisen senket tallet med rundt «5 til 10 prosent».

Økt fokus på utseende i takt med at sola står høyere på himmelen er derfor kjærkomment.

– Vi merket en helt klart en nedgang i høst, og jeg tror alle som sier noe annet, juger. Men vi merker nå at det er på vei opp igjen, og at folk begynner å tenke på hvordan de skal se ut til sommeren, sier Bunæs.

– Fem minutter ekstra

Tilbake til operasjonsstua hos Volvat. Klokken er 12.05, og en protese på 250 gram har blitt satt inn i det venstre brystet. Pasienten heises opp til sittende stilling, og kirurg Ryder tar et skritt tilbake for å betrakte resultatet. Han er ikke helt fornøyd med «førsteutkastet».

– Jeg tror vi må én størrelse opp for at det skal bli bra. Det er greit å bruke fem minutter ekstra på noe som skal vare i flere tiår, sier Ryder, som forteller at han tidligere har jobbet med kreftpasienter på Radiumhospitalet.

– Men det tar på å jobbe i et sånt arbeidsmiljø. Å jobbe her nesten avkobling, sier Ryder.

Moderne slanking

Are Holen er psykiater og professor i Medisinske atferdsfag ved NTNU i Trondheim. Han mener økningen i plastiske operasjoner om sommeren er i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig.

– Vi har i alle år hørt om at man skal slanke seg før bikinisesongen. Dette er vel den moderne varianten av det, sier Hole, som tror nordmenn har blitt mer tolerante overfor plastisk kirurgi.

– Det er en økende aksept i vår kultur for å «skulpturere» seg selv. Det skyldes økt velstand, og en større aksept for at folk er annerledes. Men det er fortsatt slik at det er mange som i sitt stille sinn kunne tenke seg å gjøre noe, men allikevel synes det er en lang vei å gå for å legge seg under kniven, mener Holen.

Fornøyd en periode

På Volvat er klokken 12.38. Kvinnen fra Telemark har fått operert inn 275 gram silikon i sitt venstre bryst, og 300 gram i det høyre.

Ryder sier at han er «fornøyd med operasjonen så lenge kunden er fornøyd», og legger til at det svært sjelden er noen som klager etter en operasjon.

– Men jeg har en kollega som mener man finner den samme «tre fotsyken» ved brystkirurgi, som ved kjøp av båt. Det går ut på at de som kjøper en trettifots båt, og er fornøyd med den en periode, så begynner man å tenke at «man skulle hatt tre fot til». På samme måte er det mange som tror at de hadde blitt enda mer fornøyde med 25 gram ekstra. (ANB)