Norske kommuners lånegjeld økte kraftig i fjor. Og den fortsetter å øke. Ved utgangen av januar hadde kommunene en samlet gjeld på 260 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. For ett år siden var gjelda på 232 milliarder kroner.

Samtidig varsler finansministeren innstramming i den statlige pengebruken.

Flere kan bli svartelistet

Det betyr at kommunene ikke kan fortsette å øke tilbudet til innbyggerne sine i dagens tempo, fastslår økonomiprofessor Lars-Erik Borge, som leder Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

– Hvis balansen skal opprettholdes, må veksten i aktiviteten avta. Om signalene for 2011 stemmer, er det heller ikke grunnlag for å tro at det blir mer enn et normalår, for å si det forsiktig, sier Borge til Dagsavisen.

Med andre ord: Slunkne kommunekasser får mindre pengehjelp fra staten. Også Kommunal- og regionaldepartementet vifter med en advarende pekefinger. Mange kommuner sliter med underskudd fra det vanskelige året 2008. Hvis de ikke får dekket dem inn i løpet av 2010, kommer flere til å havne på ROBEK-lista i årene som kommer, ifølge departementet.

ROBEK er et register over kommuner som ikke har kontroll over økonomien sin.

– Mange nye kandidater

Nå er 50 kommuner registrert på den nevnte lista. Disse kan ikke ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler uten at fylkesmannen har godkjent det.

– I 2008 fikk vi mange kandidater. De kan bli meldt inn i registeret hvis de ikke greier å dekke inn underskuddet sitt raskt nok. Vi kan vente noen nyinnmeldinger, sier Borge.

Antallet ROBEK-kommuner har gått kraftig ned de siste årene. Men fire kommuner har stått på lista helt siden den ble opprettet i 2001. 13 av kommunene på lista har stått der i over seks år.

At kommuner står registrert lenge kan ikke brukes som et argument for kommunesammenslåing, mener Borge. Det ser nemlig ikke ut til å være sammenheng mellom størrelsen på kommunen og størrelsen på netto driftsresultat, ifølge studier Borge har gjort.

– Større kommuner kan imidlertid ha en mer kompetent administrasjon. Men en liten kommune er mer oversiktlig, noe som kan gi fordeler for økonomistyringen, sier han.

Som privatpersoner

En gjennomsnittlig ROBEK-kommune har heller ikke spesielt lave inntekter, viser en kartlegging. Det tyder på at problemet rett og slett er at de ikke klarer å tilpasse utgiftene til inntektene, ifølge Borge.

– Kommuner både med høyt og lavt inntektsnivå havner i ROBEK. Det er litt som man ser i privathusholdningene: Også personer med høy inntekt har problemer med å betale regningene sine, sier Borge. (ANB)