Interne dokumenter avslører dårlige sikkerhetsrutiner, skriver Aftenposten.

Til sammen ble det oppdaget 23 sikkerhetstruende hendelser og grove sikkerhetsbrudd i regjeringskvartalet i årene 2009, 2010 og fram til høsten i år, skriver avisa.

Men allerede i 2004 mente Politidirektoratet at regjeringskvartalet var for dårlig sikret, og at risikoen for at noen kunne kjøre en bombebil helt inn til hovedinngangen, var høy. Første etter sju år – og etter Breiviks bombeangrep – blir Grubbegata nå stengt.

Interne e-poster som Aftenposten har fått innsyn i, viser store svakheter i sikkerhetsrutinene blant annet i forbindelse med en bombealarm i Grubbegata tidlig om morgenen 9. juni 2010. Vaktene hadde da oppdaget en gjenstand som kunne være en bombe like ved inngangen til høyblokken, der Anders Behring Breivik detonerte sin bombe 22. juli i år.

Flere ansatte og besøkende ble ikke evakuert og flere innganger ble heller ikke stengt. Dermed kunne folk gå rett inn i bygget selv om det var frykt for at en bombe kunne eksplodere. Dessuten ble ikke sikkerhetslederne til de ulike statsrådene varslet om hendelsen.

– Det er lett å være etterpåklok, men her er det ingen tvil. Man har ikke prioritert sikkerhet, og man har ikke trent på det. Her har man hatt en generell holdning om at alvorlige terrorangrep ikke er noe som vil inntreffe her, sier leder Pål Arnesen i YS Stat som er tillitsvalgt for de ansatte.

Det er fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) som har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte i regjeringskvartalet. Hun sier rutinene er endret etter den falske bombealarmen, men kan ikke svare på hvor mange sikkerhetsbrudd det har vært de siste årene. (ANB-NTB)