...
Ingelin Killengreen sier at 22.julirapporten var mer alvorlig enn hun hadde trodd. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Mer alvorlig enn jeg trodde

Ingelin Killengreen, som satt som politidirektør i elleve år, sier det i ettertid er lett å se at ting kunne vært gjort annerledes.

Publisert 17.08.2012 kl 21:34 Oppdatert 17.08.2012 kl 21:49

Tips en venn på e-post:

Men hun understreker at Politidirektoratets oppgave er å prioritere riktig innenfor gitte politiske og økonomiske rammer.

Hun mener det er naturlig å spørre seg selv: Var jeg sterk nok? Burde vi krevd mer?

– Samtidig er det klart at vi aldri ville tatt et valg dersom vi trodde det ikke var godt nok, sier Killengreen til NTB.

– 22. juli-kommisjonens rapport var mer alvorlig enn jeg trodde på forhånd, og naturlig nok stiller man seg spørsmålet: Var det noe vi kunne ha prioritert annerledes?

Killengreen sier hun med vilje har unnlatt å kommentere rapporten så lenge hennes etterfølger, Øystein Mæland, var i sin stilling. Da kunne det lett ha oppstått misforståelser om rollefordelingen, mener hun.

Killengreen har imidlertid deltatt i så mange intervjuer med kommisjonen at hun forsto hva hovedtrekkene i rapporten ville bli.

I dag sier hun: – Det er klart at 22. juli aldri skulle ha skjedd. Det dype alvoret i tragedien kommer på nytt inn over en med denne rapporten. Men den 22. juli er også en tragedie for norsk politi.

Killengreen sier vårt system har valgt politiet som det sivile samfunnets beskytter. Derfor er det naturlig at politiet i rapporten også får den store delen av ansvaret.

– Det man kan spørre seg i tillegg er om politiet hadde forutsetninger for å gjøre jobben.

Selv er Killengreen helt enig i alle læringspunktene i rapporten. Hun vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier direktoratet har truffet mange valg, men alle har skjedd innenfor de politiske og økonomiske rammene som forelå.

På ett punkt er Killengreen helt klar: Politiet må øve mer. Mange forhold som kommisjonen kritiserer er Killengreen helt enig i, men hun viser igjen til de politiske føringene og de økonomiske rammene.

– Jeg føler i dag sterkt at vi skulle hatt flere øvelser, men vi så også problemer knyttet til de små politidistriktene og kapasiteten på operasjonssentralene.

På spørsmål om hun valgte IT-systemet for riksalarm fordi det var billigst slik Aftenposten har skrevet, sier Killengreen:

– Jeg synes det blir feil av meg å vurdere enkeltsaker i ettertid. Om den konkrete saken vil jeg bare si at direktoratet i en slik sak samarbeidet nært med fagfolk på området. Vi hadde selvsagt ikke truffet vårt valg dersom vi hadde trodd det ikke var godt nok.

Killengreen sier det er en utfordring å ha et lokalt tilpasset nærpoliti og samtidig en skarp enhet som kan møte terror.

– Men det er ikke en ny utfordring. Kommisjonen peker på at balansen ikke har vært riktig. Men jeg konstaterer at arbeidet med å følge opp dette spørsmålet allerede er i gang, og det er betryggende.

– Bør de økonomiske og politiske rammene for politiet utvides?

– Det er viktig å understreke at det er politikerne som skal bestemme over politiet fordi det er politiet som er det sivile samfunns maktapparat. Politidirektoratets oppgave er å prioritere innenfor de rammene vi får av politikerne, sier Killengreen. (ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Slik vil vi bo i ferien

Nordmenn er ikke redde for å punge ut for å kunne nyte skikkelig hotelluksus i ferien.

...

Mer regn i vente i vest

De flomrammede områdene på Vestlandet får mer regn til helgen.

...

– Jeg bruker bare kredittkort

Og det tjener forbrukerøkonomen penger på.

...

Best på norsk mat

Heder, ære og 25.000 kroner i stipend. Det fikk Bodil og Terese fra Gloppen hotell med seg fra torsdagens besøk i hovedstaden.