1. januar er det tre år siden sykehusene overtok ansvaret for behandling av rusmisbrukere fra fylkeskommunene. I dag offentliggjøres en evaluering fra Rogalandsforskning om den såkalte rusreformen.

Evalueringen viser at mange rusmisbrukere nå må vente lenger før de får hjelp. Ventetiden for behandling har økt fra seks til åtte uker for poliklinisk behandling og fra seks til tolv uker for korttids døgnbehandling. For langtids døgnbehandling er ventetiden derimot gått ned fra tretten til tolv uker.

Men mye har også blitt bedre. Rusmisbrukere har nå bedre tilgang på helsetjenester enn tidligere. De offentlige instansene har blitt flinkere til å samarbeide for å gi misbrukerne et bedre tilbud. Og de økonomiske ressursene til behandling av denne gruppen har økt med 40 prosent de siste tre årene.

– Et bedre tilbud

– Det er mye gledelig her. Hensikten med reformen var å gi rusmisbrukere et bedre tilbud. Det har vi i stor grad fått til. Men vi har noen utfordringer, sier statssekretær Wegard Harsvik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hva vil dere gjøre for å få ned ventelistene?

– I oppdragsdokumentet til helseforetakene for neste år kommer vi til å kreve at disse ventelistene skal ned, sier Harsvik. Han lover flere andre tiltak i den nye opptrappingsplanen for rusfeltet som er rett rundt hjørnet.

– De første skrittene

På Veksthuset i Oslo, som har spesialisert seg på behandling av unge rusmisbrukere synes de at samarbeidet rundt misbrukerne har blitt bedre etter at rusreformen kom.

– Tverrfagligheten er mer i fokus. Det er til det beste for pasienten, sier institusjonssjef Inger Vennerød. Veksthuset hører inn under Aker universitetssykehus. Direktøren på sykehuset synes også at reformen har ført til bedre behandling av misbrukere.

– Vi er ferdig med de første skrittene. Utfordringen nå er holdningene. Når en kols-pasient trenger re-innleggelse er det ingen som stiller spørsmål ved det. Men hvis en rusmisbruker trenger re-innleggelse får vi høre at vi ikke har gjort en god nok jobb, sier adm. dir. Hulda Gunnlaugsdottir.

Forskjeller

Rusreformen har ført til økt byråkratisering, viser evalueringen. Dette innebærer at fagfolk med høy kompetanse får mindre tid til pasientbehandling.

– Ja, det kjenner vi oss igjen i, nikker Inger Vennerød på Veksthuset.

Evalueringen av rusreformen slår også fast at det er store regionale og lokale forskjeller i behandlingen av misbrukerne.

– Vi kan ikke ha det sånn at det er så store forskjeller. Nå kommer det en ny veileder for dette området som har som mål å få en mer ensartet praksis, sier Wegard Harsvik. (ANB)