Ferske tall viser at helseminister Sylvia Brustad (Ap) ikke har greid å stoppe veksten i bruken av ADHD-medisin blant barn og unge i Norge – slik hun lovet for to år siden.

Bare fra i fjor til i år, har totalomsetningen av de mest vanlige sentralstimulerende tablettene Ritalin og Concerta, økt med hele 15 prosent.

– Omsetningen av ADHD-medisin øker fortsatt betydelig mer enn det vi ser for de aller fleste andre legemidler som brukes her til lands, bekrefter Jostein Soldal, informasjonssjef i Apotekforeningen.

Beregninger Apotekforeningen har gjort for Dagsavisen, viser at urolighetsmedisin er god butikk. Alt tyder på at årets omsetning nærmer seg 150 millioner kroner.

– Skremmende

Aldri før har så mange barn og unge her i landet gått på sentralstimulerende tabletter for ADHD. Basert på salgstall for årets ti første måneder, ligger det an til 8,2 millioner solgte døgndoser før året er omme. Det innebærer bortimot en dobling fra 2004.

Ifølge Apotekforeningen betyr det at rundt 23.000 personer tar ADHD-medisin daglig. Rundt 13.000 av dem er barn under 19 år. Storforbrukeren er gutter i aldersgruppen 10-14 år.

– Dette er svært skremmende tall. Men jeg ikke overrasket. Fremdeles er den rådende holdningen blant barnepsykiatere at medisinering er beste behandling, sier kommunelege Gunnar Strøno i Tinn kommune i Telemark.

Nylig ble han klaget inn for Helsetilsynet fordi han som allmennlege nektet å skrive ut ADHD-medisin til barn han mente ikke var tilstrekkelig utredet.

Gal hverdag

Etter 30 års erfaring som lege, mener Strøno at dramatiske endringer i skole, familieforhold, kosthold, barnas mediehverdag og foreldrenes yrkesdeltakelse, forklarer hvorfor mange barn sliter med atferdsproblemer, lærevansker og konsentrasjonsproblemer.

– Jeg tror ikke på en epidemi av en hjerneorganisk lidelse. Hvis vi må medisinere fem prosent av ungene våre for at de skal takle hverdagen, slik noen hevder, bør vi spørre oss om det er hverdagen og ikke barna det er noe galt med, sier kommunelege Gunnar Strøno.

Assisterende generalsekretær i ADHD Norge, Knut Bronder, er ikke bekymret for at omsetningen av ADHD-medisin fortsatt øker dramatisk.

– Nei, tvert imot mener jeg det er et uttrykk for at flere får hjelp, sier Bronder som forklarer økningen med at behandlingskapasiteten i barnepsykiatrien har økt kraftig de siste årene.

Han mener det lenge har vært en underdiagnostisering av ADHD.

Narkotika

– Er du bekymret for at medisinering er førstevalget i mange tilfeller, og at fortvilte foreldre opplever at barna deres ikke får andre behandlingstilbud?

– Nei, jeg er ikke bekymret. Dette er et meget kontrollert preparat underlagt streng kontroll. Medisinering er ikke, og skal heller ikke være, førstevalget. Barn skal hjelpes ut fra individuelle behov. For noen innebærer det medisinering i tillegg til andre tiltak på skolen eller i hjemmet, sier Knut Bronder, som er mer bekymret for at kunnskapen om diagnosen i skole og PP-tjenesten er mangelfull.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket har ansvaret for å overvåke bruken av legemidler her i landet. I motsetning til Bronder er han bekymret for at stadig flere unge settes på sentralstimulerende medikamenter, registrert som narkotika.

– Jeg er bekymret for at oppfølgingen ikke er god nok. Dessuten er jeg bekymret for at barn og unge som ikke får god effekt av medisinene, forsetter å ta dem. Erfaring viser at hver tredje pasient opplever at medisinene ikke hjelper på symptomene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. (ANB)