Dette for å kunne fange opp de som har denne lidelsen.

I dag er det ikke utviklet diagnostiske kriterier som gjør det mulig å stille en ADHD-diagnose hos barn under 6 år.

Statssekretær Kari Henriksen i Helse- og omsorgsdepartementet åpnet onsdag ADHD-studien. Målet er å finne årsaker til ADHD, samt tidlige kjennetegn på lidelsen hos førskolebarn.

– Studien er unik i verden fordi vi gjennom Mor og barn- undersøkelsen har biologisk materiale og informasjon om forhold i fosterliv og tidlig spedbarnsalder hos barna som deltar, sier prosjektleder Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet. til NTB.

ADHD er en forholdsvis hyppig forekommende lidelse, men på tross av store forskningsmessige nyvinninger vet man ikke nok om årsakene.

1.500 barn

ADHD-studien innebærer en klinisk undersøkelse av rundt 1.500 barn i alderen 3-3,5 år. Barna kommer fra hele landet, og rundt 500 barn vil bli undersøkt hvert år. Undersøkelsen skal pågå i tre år, og ifølge Heidi Aase kan det ventes delresultater underveis.

Deltakerne skal gjennom en grundig klinisk og nevropsykologisk undersøkelse for å gi et bilde av hvilke vansker de har, og hvordan de arter seg.

Gjennom Mor og barn- undersøkelsen kan forskerne trekke inn genetiske faktorer og utviklingsfaktorer fra fødselen og framover.

– Vi vet for eksempel ikke om mors inntak av folat eller omega 3 i svangerskapet kan påvirke arveligheten når det gjelder ADHD, sier Aase.

Førskolebarn

Det meste av forskningen på ADHD er gjort på barn i skolealderen, og forskerne vet svært lite om hva som er særlige kjennetegn på ADHD hos barn i førskolealder.

Studien er et samarbeidsprosjekt med Ullevål universitetssykehus og finansieres direkte over statsbudsjettet med midler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den er også finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, Helse Sørøst og et privat forskningsfond. (ANB-NTB)