Erlend Amdal Warholm (16) har heldigvis foreldre som kan legge ut for medisinen i ventetiden.

I dag får Erlend sin allergimedisin på blå resept på dagen, men Helsedepartementet har bestemt at det fra 1. august er NAV som skal godkjenne en søknad fra Erlends lege om at han kan få allergimedisinen. Dette byråkratiet vil ta tid og ressurser, og møter knallhard kritikk fra politisk hold, Norges astma- og allergiforbund og Legeforeningen.

Tungvint og unødvendig

Vedtaket vil ramme pollenallergipasienter som går på en av de tre medisinene Aerius, Kestine og Telfast mer enn tre måneder i året, det vil si rundt 100.000 nordmenn. Etter et vedtak i 2006 ble alle pasienter pålagt å prøve rimeligste medisinalternativ, såkalt foretrukne preparater. Men Erlend Amdal Warholm (16) er en av 25 prosent av allergikerne som ikke tåler den rimeligste medisinen. Han kan derfor fortsette på sin vanlige, dyrere medisin.

– Jeg ble trøtt og slapp av den billige medisinen, sier han. Men nå må altså Erlend be legen sin søke NAV om å få fortsette. I mellomtiden skal foreldrene legge ut for den nødvendige medisinen.

– Erlend må ha allergimedisinen sin og derfor legger vi ut. Men hva med dem som ikke har råd til dette? spør moren Grethe Amdal.

Mistillit

Leder i Astma- og allergiforbundets legeråd mener departementet med den nye ordningen viser legene mistillit.

– Her går departementet mot oss som helsepersonell og overprøver vår kompetanse, sier Sverre Steinsvåg i Astma- og allergiforbundets legeråd.

Departementets hensikt med vedtaket er å få flere av allergipasientene over på den rimeligste allergimedisinen etter ordningen fra 2006 hvor alle pasienter skal bruke foretrukket legemiddel. Slik håper myndighetene å spare inn 16 millioner.

– Ikke så mange som vi har ønsket har gått over til rimeligere alternativer. Dokumentasjon viser at disse alternativene fungerer like bra. Derfor innfører vi denne ordningen, sier statssekretær i Helsedepartementet, Kari Henriksen.

Stortingsrepresentant Sølvi Sjøli (H) raser over vedtaket.

– Vedtaket vil føre til en kostnad snarere enn en innsparing fordi saksbehandlingen i NAV vil koste ressurser, sier Sjølie.

Hun ber helseministeren vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene. (ANB)