Det viser helt ferske tall fra en stor europeisk undersøkelse fra 35 land. Undersøkelsen offentliggjøres torsdag.

– Norsk ungdom kommer ganske godt ut i Europa. Vi skal ikke slå oss på brystet, men det er ingen grunn til å ta på seg den alvorlige minen, sier en av forskerne bak studien, Astrid Skretting ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mindre hasj og røyk

I undersøkelsen er 100.000 europeiske ungdommer på 15-16 år spurt om røyking, bruk av alkohol, illegale stoffer, legemidler og andre stoffer. Tallene viser at 20 prosent av europeisk ungdom i gjennomsnitt har prøvd illegale rusmidler. Til sammenligning har bare 6 prosent av de norske ungdommene prøvd. Tallene er generelt lavere i Norden og Øst-Europa enn i Vest-Europa og gjenspeiler i hovedsak hasj, og mindre av de tyngre illegale rusmidlene, ifølge Skretting.

I rapporten skriver forskerne at det generelle inntrykket er at økningen i bruk av illegale rusmidler mellom 1995 og 2003 i landene som deltar i det minste har flatet ut, om ikke gått ned, særlig med tanke på at ingen land har notert økning i nylig bruk av cannabis mellom 2003 og 2007.

– Disse undersøkelsene har vært gjort fire ganger, og hovedtendensen har hver gang vært at norske 15-16-åringer kommer positivt ut når det gjelder bruk av illegale rusmidler, sier Skretting.

Røyking viser en generell nedadgående trend for hele Europa, også Norge. Norsk ungdom er også mindre interessert i sigarettrøyking sammenlignet med mange av de andre landene. 29 prosent av alle de europeiske ungdommene hadde røykt i løpet av de siste 30 dagene. For Armenia, Island, Norge og Portugal gjaldt dette imidlertid mellom 7 og 19 prosent, med Norge på 19 prosent. For Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia og Latvia var andelen over 40 prosent.

– Kan ikke klandres

Norske 15-16-åringer drikker sjeldnere alkohol enn mange andre europeiske land, i likhet med de finske, svenske og islandske ungdommene. Men de norske ungdommene scorer høyt på de samlede mengdene alkohol som ble konsumert ved siste «drikkeanledning». Det samme gjelder de andre nordiske landene. Det er første gang dette er målt.

Skretting mener imidlertid ikke dette er noe å rope opp om.

– Vi kan ikke klandre norsk ungdom for at de gjør akkurat det samme som de voksne. Alkohol har jo en veldig stor plass i helgeaktivitetene i Norge, og alkoholforbruket går opp generelt, sier Skretting.

– Ungdommene i undersøkelsen er 15-16 år. Det er tidlig?

– Ja, og vi vet jo en del om skadevirkninger knyttet til alkohol og unge, kanskje særlig i forhold til sosiale skadevirkninger som ulykker, krangling, slåssing og lite gjennomtenkt seksuell atferd. Likevel må et budskap om forebygging gå til hele folket, ikke bare til ungdom, mener Skretting. (ANB)