Dette er konklusjonen i audiografene Rannveig Pedersen og Wenche Strøms bacheloroppgave, omtalt i siste utgave av bladet Din Hørsel.

Undersøkelsen ble gjennomført i fjor ved 17 tilfeldig utvalgte enheter i Trøndelagsfylkene. Utgangspunktet var å finne ut hvilken kunnskap helsepersonell ved dementenheter har om bruk, stell og enkel feilsøking av hørselshjelpemidler. Konklusjonen er altså at helsepersonell mangler nødvendig kunnskap.

– Det er tydelig at demente ikke får god nok hørselshjelp. Dette er altfor dårlig. Forskning fra lege Rolf Haye, gjort i 1971, viser samme nedslående resultat som vi fikk, og det vil si at det har skjedd veldig lite på 40 år, sier Pedersen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mestring og kommunikasjon

På grunn av forvirring og kognitiv svikt er demente avhengig av en trygg og stabil tilværelse. Hørselen har stor betydning for kommunikasjon og evne til mestring, påpeker audiografene.

De påpeker dessuten at hos demente forveksles ofte nedsatt hørsel med forvirring. Derfor har saken også en annen side:

– De kan bli betraktet som mer demente enn hva de i virkeligheten er, skriver audiografene.

Erkjenner mangelfull kunnskap

Ifølge undersøkelsen har få demensenheter rutiner for bytte av høreapparatenes batteri, slange, filter, rengjøring og otoskopering (å titte i ørene med et traktlignende instrument for eksempel for å undersøke om noe hindrer lydpassasje).

Og hele 80 prosent de 142 deltakerne (uavhengig av hvilken yrkesgruppe de tilhørte, for eksempel sykepleiere, hjelpepleiere og ufaglærte) oppgir selv at de trenger mer utdanning og opplæring på hørselsområdet for å kunne gi tilpasset hjelp.

Systemet fungerer ikke tilstrekkelig

Resultatene viser dessuten at gjennomsnittlig arbeidstid ved demensenheten er 11 år for deltakerne i undersøkelsen. Dette burde gitt bedre resultater for rutine og bruk av høreapparater, mener audiografene.

– Men problemet ligger ikke bare hos helsepersonellet, det er også systemet som ikke fungerer tilstrekkelig. Bruk og stell av hørselshjelpemidler burde vært en helt naturlig del av instruksen ved enhetene, men vi tolker våre resultater dit hen at instruksene ofte mangler. Der det oppgis at slik instruks finnes, er det likevel tydelig at kunnskapen er mangelfull, forteller Pedersen.

– Forholdene må bedres

Audiografene tror funnene også vil gjelde andre enheter enn dementenheter ved norske syke- og alderhjem, og i andre fylker. Nå må forholdene bedres, understreker de. De foreslår derfor:

* Temaet hørsel bør få større oppmerksomhet hos de bevilgende myndigheter.

* Både instrukser ved enhetene og kursing av helsepersonell bør gjennomføres.

* Individuell plan bør tas mer i bruk i eldreomsorgen.

* Enhetene bør kartlegge eventuelle hørselsdiagnoser og bruk av hørselshjelpemidler med en gang en ny beboer flytter inn ved enheten.

* Enhetene bør ha lytte- og samtaleutstyr tilgjengelig for dem som har svekket hørsel, men som av ulike årsaker ikke bruker hørselshjelpemidler.

* Alt personell ved enhetene bør delta i arbeidet med hørselshjelpemidlene, men enhetene bør lære opp èn ansatt til å være hørselsansvarlig. (ANB)