I sommer starter Helsedirektoratet tiltak for at det skal bli lettere for folk med psykiske lidelser å få hjelp.

En ny norsk studie har kartlagt angst og depresjonsnivået hos mer enn 13.000 personer over seks år. Det ble påvist flere sammenhenger som ikke er påvist i lignende studier før.

– Litt overraskende fant vi at angst alene ser ut til å være en sterkere risikofaktor for langvarig og hyppig sykefravær enn depresjon alene, sier doktorgradsstipendiat Ann Kristin Knudsen ved Universitetet i Bergen og Divisjon for Psykisk Helse ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Hun er hovedforfatter av studien og håper å få fortsette arbeidet med å kartlegge hvorfor angst og depresjon fører til langvarig og hyppig sykefravær.

• Les også: – Vil slite etter Afghanistan

Ond sirkel

De 13.436 deltakerne i studien er hentet fra helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK). Blant dem uten depresjon eller angst hadde 43,8 prosent langvarig og hyppig sykefravær, det vil si minst en episode med sykefravær over 16 dager i løpet av en seksårsperiode.

– Hos dem som bare led av depresjon var det 46 prosent som hadde langvarig sykefravær, mens det var hele 52,3 prosent for dem som led av angst alene, sier Knudsen.

For dem som har både angst og depresjon hadde hele 58,9 prosent langvarige sykefravær.

– Disse to lidelsene går hånd i hånd. En som har hatt angst over lang tid kan utvikle depresjon, mens den som er lenge vekk fra jobben på grunn av depresjon kan utvikle angst for å komme tilbake.

Vanskelig angst

Studien viste at mens effekten av depresjon på sykefravær avtar over tid, synes angst å ha en relativt vedvarende og stabil effekt.

– Selv om angst og depresjon ofte forekommer samtidig, anses de som to forskjellige tilstander, med to ulike grunnfølelser som basis. Likevel har forskning tradisjonelt vært mer rettet mot depresjon, sier Knudsen.

Knudsen vil jobbe videre med å undersøke hvorfor psykiske lidelser forårsaker langvarig sykefravær. Hun vil også se nærmere på den store gruppen som har angst og depresjon, men som fremdeles arbeider som normalt:

– Her er det mye å lære. Kanskje kan vi identifisere hva som er beskyttende faktorer hos disse som ikke har høyt sykefravær.

• Les også: Den tøffe veien videre

Hjelpen er på vei

I juli lanserte Helsedirektoratet «Rask Psykisk Helsehjelp» etter modell fra britiske «Improved access to psychological therapies» (IAPT). Kommuner kan søke om midler fra en pott på 20 millioner kroner for å etablere et lett tilgjengelig psykisk helsetilbud. Hensikten er at mennesker med lettere og moderat angst og depresjon skal kunne gå rett til spesialist uten henvisning fra fastlege.

– Slik får de som trenger det raskere hjelp. Den videre behandlingen og oppfølgingen skal skje i nært samarbeid mellom fastlege, spesialisthelsetjeneste og øvrige kommunale tjenester. For at dette skal fungere er det viktig at tilbudet gjøres godt kjent i kommunene, sier avdelingsdirektør Anette Mjelde ved avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

Hun er svært fornøyd med god respons og interesse fra kommunene, midt i sommerferien.

– Dette har vært svært vellykket i Storbritannia, og vi gleder oss til å få det på beina her. Det er så mye å vinne, både økt livskvalitet for dem det gjelder, og også samfunnsøkonomisk, ved å forebygge og redusere sykefravær. (ANB-NTB)