Onsdag gikk leder Morten Øye i LO Stat inn for å øke skattene i neste stortingsperiode. Dagen etter forsøkte Ap-sekretær Martin Kolberg å legge skattedebatten død, men han lykkes neppe.

– Vi skal ha en bred diskusjon om skatt i partiet, sier stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Jeg ser ikke bort ifra at skattene vil øke noe etter 2009. Men vi må sette et nytt tak på skattene, sier kollega Eirin Sund.

– Det vil være uheldig å binde seg til fortsatt å holde 2004-nivået på skatt, sier Rolf Terje Klungland.

Vil ha et tak

Ap-leder Jens Stoltenberg, SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Åslaug Haga lovet allerede før valget i 2005 at en rødgrønn regjering ville nøye seg med å heve skatten til nivået som gjaldt i 2004. Det løftet gjelder for inneværende stortingsperiode, og så langt har regjeringen holdt ord. Spørsmålet er så hva som skjer etter neste stortingsvalg i 2009. De tre partiene er i gang med å meisle ut nye stortingsvalgprogrammer. Sentrale SV-politikere har tatt til orde for å øke skattene, mens man i Ap og Sp har nøyd seg med åpne for debatt.

Torgeir Micaelsen sitter i Arbeiderpartiets programkomité og vil derfor foreløpig ikke antyde noe om hvor skattenivået bør ligge.

– Det er tre muligheter: Vi kan velge å holde fast på dagens nivå, vi kan varsle en økning eller vi kan teoretisk varsle nedgang. Men når vi har bestemt oss så bør vi uansett fastsette et nivå, sier Micaelsen. Han antyder at det kan settes et nytt og høyere tak dersom Arbeiderpartiet velger å åpne for økt skatt.

– Jeg er bekymret over at det mange steder er et misforhold mellom privat velstand og offentlig armod, sier Micaelsen.

Vil øke skattene

Eirin Sund antyder langt på vei at skattene bør «øke noe» etter 2009.

– Skatt er et av de viktigste fordelingspolitiske virkemidlene vi har. Det er i første rekke gjennom skatter og avgifter at vi kan dempe den private veksten for på den måten å bygge ut den offentlige velferden. Jeg har merket meg at Ap-sekretær Martin Kolberg har tatt til orde for at vi må stoppe den private forbruksveksten, sier Sund.

Kollega Rolf Terje Klungland mener at regjeringen bør ha en større frihet til også å kunne justere skattene ut fra konjunktursituasjonen i landet. Det blir en tvangstrøye å holde fast på at vi i fire nye år etter 2009 skal ligge på skattenivået som gjaldt i 2004. Skattene bør i gode tider settes opp for å bremse økonomien. På samme måte bør vi ha frihet til å kunne sette skattene ned i dårlige tider. Offentlig sektor vil bli taperen dersom det ikke blir mulig å ta slike politiske grep. Samtidig vil politikerne jo miste makt, sier Klungland.

– Samtidig må vi gi gode begrunnelser for eventuelt å øke skattene. Vi må fortelle hvilke spesielle grupper eller tiltak som skal tilgodeses med de økte skatteinntektene, sier Klungland.

Grønne skatter

Torgeir Micaelsen er opptatt av å veksle vanlige skatter inn i mer grønne skatter.

– Folk flest reagerer ofte på at miljøavgiftene ikke er øremerket til miljøformål, men går inn i statskassen sammen med andre skatter og avgifter. Her etterlyser jeg en nyorientering. Hvis avgifter på flyreiser blir øremerket til spesifikke miljøtiltak, så tror jeg folk vil akseptere slike avgifter. Det samme gjelder rushtidsagift, som i Stockholm har virket og samtidig gitt bedre kollektivtrafikk, sier Micaelsen.

Han viser også til miljøavgiften på hvite- og brunevarer. Alle pengene som her kommer inn går til returordningen for slike varer.

– Noe slikt i større skala bør være veien å gå. Vi må prise miljøkostnaden samtidig som vi vrir forbruket. Det siste er det viktigste, og da må vi også ta høyde for at det jo selvsagt gir mindre inntekter for staten når avgiften virker som den skal, sier Micaelsen.

– Vi må altså ha to typer skatter. De som skal gi staten inntekter for å dekke løpende utgifter til offentlig velferd og tjenester og så må vi ha rene grønne avgifter som skal finansiere miljøtiltak sier Micaelsen. (ANB)