Kvinnepanelet består av 31 kvinner med ulik bakgrunn – geografisk, etnisk og yrkesmessig. Disse skal jobbe med likestillingsspørsmål det neste halve året.

Bakgrunnen er at det nå trengs en ny giv i likestillingsdebatten, mener Lysbakken, som vil bruke panelets innspill videre i sitt politiske arbeid.

Langt igjen

Vi har mye å være stolte av når det gjelder arbeidet med likestilling, men vi har likevel langt igjen, påpeker Lysbakken.

– Både kvinner og menn kommer ofte i situasjoner der tradisjonelle kjønnsroller legger begrensninger på oss. Det kan dreie seg om arbeidslivet, fordeling av makt og ressurser, politikk og offentlig forvaltning. Det gjelder også i familielivet, hvor vi fortsatt ser en tradisjonell fordeling av arbeid og omsorg. Et annet stort problem knyttet til familielivet er menns vold mot kvinner og barn, sier Lysbakken.

Han mener det nå trengs mer oppmerksomhet rundt «de veldig viktige tingene som gjenstår».

– Hvis vi ikke har vilje og entusiasme og stabilt fokus på dette, vil vi heller ikke klare det. Men nettopp der skal panelet bidra, sier Lysbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Vil vekke de unge

Lysbakken forteller at han får tilbakemeldinger på at mange, også en del unge kvinner mener vi er i mål med likestillingen i Norge

– Jeg tror noe av grunnen til det er at likestilling har forsvunnet litt fra den politiske dagsorden, og det er kanskje ikke før de unge kvinnene får barn og kommer ut i arbeidslivet at de ser dette. Jeg tror vi må vekke dagens unge kvinner. Derfor er det også mange unge damer i panelet, sier Lysbakken.

Tause skrik

Panelet skal ledes av integreringsrådgiver Loveleen Brenna. Hun er opptatt av det hun kaller «de tause skrikene». Brenna sier hun vil slå sprekker i glansbildet som eksisterer i forhold til likestillingen.

– Vi har lovverket på plass, men likevel blir utrolig mange diskriminert. Samtidig har mange begynt å snakke om å fjerne 8. mars-markeringen og at likestillingen har gått for langt. Det er det samme som å ugyldiggjøre disse kvinnenes smerte, sier Brenna til ANB.

Hun er opptatt av temaer som likelønn, lederverv, fattigdom, rusmisbruk, tvangsekteskap, omskjæring samt gravide som ikke får forlenget jobbengasjementet sitt.

– Vi må ikke gjøre dette til en kamp bare på vegne av minoritetskvinner. Vi må se på dette i et mye større perspektiv, understreker Brenna.

Sterke kvinner

Panelmedlem Ragnhild Dalheim Eriksen er fra Storfjord i Nord-Troms. Hun er leder ar Riddu Riddu-festivalen og har med seg urfolksperspektivet inn i kvinnepanelet.

– Vi bærer fruktene av generasjonene før oss, både i forhold til det samiske og i forhold til kvinnesak generelt. I det samiske samfunnet er kvinner veldig sterke. Her ligger det en overføringsverdi til resten av det norske samfunnet, sier Eriksen til ANB.

Hun påpeker at svært mange kulturinstitusjoner i Nord-Troms, der hun kommer fra, ledes av kvinner.

– Vi bør se på hva som har skjedd der, og hvorfor det er sånn. Bare se på festivalbransjen, som er så mannsdominert i Norge. Slik er det ikke hos oss, sier hun.

Kjempe for dem som glemmes

Forfatter og rådgiver Amal Aden er medlem i panelet. Hun vil kjempe for minoritetskvinner og de som blir «glemt av samfunnet».

– Jeg vil bidra til at de kvinnene som sitter inne og aldri er ute blir en del av samfunnet. Jeg ser for eksempel at en del minoritetskvinner lider på grunn av språkproblemer. Vi må bidra til å få dem ut og integrere dem, sier hun.

LO-sekretær Trine Lise Sundnes, også panelmedlem, sier hennes hjertesak i panelet blir kvinner i arbeidslivet.

– Temaer som skift og turnus, arbeidstider og HMS-spørsmål blir viktig, sier Sundnes. (ANB)