Etter at 99,9 prosent av stemmene ved årets kommunevalg var telt, var fremmøtet 62,5 prosent. Dette er knappe 1,3 prosentpoeng høyere en i 2007.

– Vi hadde forventet at den ville bli høyere, opp mot 67-68 prosent, sier valgforsker Frank Aarebrot til NTB.

Han tror noe av årsaken til den lave oppslutningen kan tillegges frustrerte SV-ere og Frp-ere, som har valgt å sitte hjemme i protest mot sine respektive partier.

– For det er jo slik at ikke alle SV-ere gikk til Ap og ikke alle Frp-ere gikk til Høyre. Men det var også en rest som var «vet ikke-velgere», og de kan ha sittet hjemme på valgdagen, og bidratt til å svekke valgdeltakelsen.

Ikke 22. juli-effekt

Noen stor økning i valgdeltakelsen som følge av 22. juli-hendelsene kom ikke, men Aarebrot tror terroranslaget rammet Frp-oppslutningen hardest.

Han mener man ikke kan se bort fra at Frp ble rammet av at de var det demokratiske partiet som sto terroristen nærmest.

Dersom ikke noe parti hadde blitt rammet av Utøya, ville antakeligvis valgdeltakelsen vært høyere, tror Aarebrot.

Ap økte

– Hvis terroristens motivasjon hadde vært av religiøs karakter, og ikke politisk, eller av en person som ikke hadde en politisk visjon, ville dette kanskje ha bidratt til å øke valgdeltakelsen. Hvis det hadde vært en slags Breivik uten manifest, sier Aarebrot, som også tror at hendelsene 22. juli førte til ekstra oppslutning rundt Arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet gjorde nok et noe bedre valg enn de ellers ville ha gjort.

Men Aarebrot vet ikke om sympatistemmer er det riktige ordet.

– Men man kan jo kalle det en effekt av voldshandlingene. (ANB-NTB)