– Dette valgresultatet vil være et termometer på hva som vil skje om en stund. Ap og Høyre vil være de store aktørene framover. De vil få mye oppmerksomhet, og det blir snakk om ulike regjeringsalternativer. Nå kan de også bli store nok til å tenke på å danne regjeringer alene, sier valgforsker Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo.

– Høyrebølge

Men oppslutningen til de to partiene kan fort bli endret. Det er derfor vanskelig å spå langt fram i tid, mener Narud. Hun påpeker at Aps framgang er plassert i et kort tidsperspektiv.

– Før sommeren var det ikke mye som tydet på at Ap skulle gjøre det bra. Høyre har derimot hatt en veldig god trend hele året. Vi må se dette i lys av at Ap og SV opplever regjeringsslitasje, og at dette går i bølger. Nå er det høyrebølge, sier Narud.

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU er enig.

– Utøya-effekten løftet partiet. Partiets leder har vært en stødig klippe i valgkampen, men sammenlignet med lokalvalget for fire år siden ligger ikke Ap an til å gjøre det så mye bedre nå. Jeg vet ikke helt om man skal konkludere om glasset er halvfullt eller halvtomt, sier Jenssen til Dagsavisen.

– Utøya-effekten forsvunnet

Han mener at Utøya-effekten gradvis er forsvunnet som følge av valgkampens egendynamikk og krefter.

– Det er egentlig en kjempeflott ting. Seieren for demokratiet er ikke at alt nå skal bli annerledes. Målet er at det blir som før så fort som mulig, sier Jenssen.

Når det gjelder Høyres framgang, ser Jenssen lite nytt. Oppfatningen om at Høyre har beveget seg mot sentrum er kun et synsbedrag og et retorisk skifte, ikke et politisk skifte, mener han.

– Spiser Frp-velgere

Jensens forklaring på Høyre-oppslutningen er at partiet har spist mye av Fremskrittspartiets oppslutning. For tre år siden var Frp det største partiet i landet, minner han om. Saker som berører økonomi, innvandring og integrering har ikke vært velgermagneter for Frp i det siste, mener Jenssen.

Aps vekst forklarer han med at statsminister Jens Stoltenberg har vært sympatisk og har klart å holde hodet kaldt. Et ønske om trygghet etter krisetiden landet har vært gjennom, kan også være en forklaring, tror Jenssen. Dessuten føler mange velgere på venstresiden sympati med Ap, mener han.

Avdempet valgkamp

Terrorangrepene har ført til at valgkampen ble mer avdempet enn vanlig, men det har ikke redusert utbyttet av valgkampen. Snarere tvert imot, skriver Nationen.

– Valgkampen har vært bedre enn vanlig. Det har vært mindre skittkasting, lavere konfliktnivå, saklige debatter og stor vekt på lokalsaker, sier Narud til Nationen.

Jenssen legger til at en saklig valgkamp er en fryd for politisk interesserte mennesker, men at politikerne ikke når ut i like stor grad til folk som er vanskelig å engasjere og mobilisere. Valgkampen har likevel vært mer informativ enn tidligere, mener han.

Valgforsker Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen er enig. Men han tror det lave konfliktnivået kan ha gjort det vanskeligere for velgerne å skille mellom partiene. (ANB-NTB)