Det var stor skepsis i Stortinget da ordningen ble vedtatt brukt i ti kommuner.

– Det er for tidlig på trekke bastante konklusjoner, men det ser ikke ut til at muligheten for å stemme via datamaskin har økt deltakelsen markant, sier Navarsete til NTB.

Det var mange kritiske røster, både i og utenfor Stortinget, da prøveordningen ble vedtatt i 2010. Jussprofessor Eivind Smith hadde da levert en betenkning, der han sammenlignet valg over internett med det å stemme på idoldeltakere.

Skeptikerne mente at valg fra egen PC bryter med kravet til hemmelighold og at sikkerheten kan undergraves ved hacking og virusangrep. Det ble hevdet at totalt hemmelighold bare kan oppnås i et tradisjonelt valglokale.

Innfridde krav

Navarsete mener de tekniske løsningene ved e-valget var gode nok og at kravene til hemmelige valg ble ivaretatt.

– Men det er for tidlig å snakke om å innføre dette som en permanent ordning, ikke minst på grunn av skepsisen i Stortinget. Nå skal e-valget analyseres og evalueres grundig av flere forskningsinstitusjoner, sier Navarsete.

Dette arbeidet skal være klart høsten 2012, og Navarsete utelukker ikke et utvidet forsøk med flere kommuner ved stortingsvalget i 2013. Hvis pilotprosjektet blir vurdert som vellykket, kan det kanskje bli fullt elektronisk stortingsvalg i 2017.

Fire av e-valgkommunene deltar også i forsøket med stemmerett for 16- og 17-åringer. Dette gir forskerne en unik mulighet til å se nærmere på sammenhengen mellom ungdommers valgdeltakelse og måten det stemmes på i kommunen.

Også for unge

Valgstatsråden har et positivt inntrykk av prøveordningen med stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 kommuner.

– Dette skal selvsagt også evalueres. Selv var jeg først avventende, men nå er jeg atskillig mer positivt innstilt. Jeg har truffet mange reflekterte, politisk interesserte ungdommer. Målet er å holde interessen oppe når de blir litt eldre og kanskje flytter hjemmefra for å gå på skole i en annen kommune, sier Navarsete.

Samlet sett ligger valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer i forsøkskommunene på vel 57 prosent, med Luster kommune på topp med hele 82 prosent. Ved de tre foregående valgene har snittet blant førstegangsvelgere vært helt nede i 33 prosent.

Navarsete er ikke fornøyd med en deltakelse på under 60 prosent.

– Ikke minst på bakgrunn av terrorhandlingene 22. juli hadde vi ventet mye høyere deltakelse, spesielt blant de unge, som jo er i samme aldersgruppe som mange av ofrene på Utøya, sier kommunalministeren.

Nå vil hun se nærmere på hva det er som skiller tilsynelatende like kommuner, og hva slags fellestrekk der er mellom kommuner med høy deltakelse, og dem med lav. (ANB-NTB)