Tonen var til dels amper da de ulike partienes forhandlere i energi- og miljøkomiteen møtte pressen i vandrehallen på Stortinget.

- Regjeringspartiene valgte å bryte klimaforhandlingene. De hadde ingenting å gi på viktige områder som samferdsel, karbonfangst, klimaforskning, fornybar energi og energieffektivisering, sier Høyres Nikolai Astrup.

Ifølge Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen er historien en annen.

- Opposisjonspartiene la seg på et nivå som var vanskelig å ta alvorlig. Kravene deres ville ha skapt bindinger på enorme summer over mange statsbudsjetter. Vi er veldig overrasket over at kravene fikk Høyres støtte, sier hun til NTB.

• Les også: Forhandler om nytt forlik

Høyre, KrF og Venstre fremmet 34 forslag til endringer i regjeringens klimamelding under forhandlingene. Ingen skal ha blitt avvist av Frp, og mange anslås som svært kostbare. Underveis skal det også ha blitt fremmet krav om nye prosjekter for fangst og lagring av CO2 på Svalbard og i Grenland.

– Kravene var urimelige. Det handlet både om store omdisponeringer i transportpolitikken og andre forslag som koster ytterligere milliarder. Dette var ikke noe vi kunne gå med på over bordet, sier Senterpartiets Erling Sande.

Astrup avviser at Høyre med ett er blitt et uansvarlig parti og viser til at forslagene er del av en intern komitébehandling. Han er ikke beredt til å garantere at de 34 tilleggsforslagene blir reell politikk om Høyre kommer i regjering.

– Jeg kommenterer ikke lekkede forslag. Det eneste jeg kan si er at de fire partiene på borgerlig side nå setter seg ned for å få til en bredest mulig enighet om norsk klimapolitikk. Vi er enige om en god del allerede, sier Astrup.

Også her er virkelighetsforståelsen en annen på rødgrønn side. Ifølge Aps Marianne Marthinsen er det et atlanterhav mellom Frp og de andre borgerlige i klimapolitikken. Det er også Sandes mening.

– Det virket nær sagt umulig å imøtekomme Frp på ene siden og resten av opposisjonen på den andre. Kravene sprikte i alle retninger, sier Sp-representanten, som leder Stortingets energi- og miljøkomité.

• Les også: Klimakrav tas godt imot

Venstre-leder Trine Skei Grande sier forhandlingsbruddet synliggjør at regjeringspartiene mangler ambisjoner.

– Klimapolitikken trenger langsiktighet, men også ambisiøse politikere som mener noe mer enn det som blir uttrykt i årlige budsjetter. Vi merket ingen entusiasme for dette hos regjeringspartiene. Jeg er kjempeskuffet, sier hun til NTB.

Venstre-toppen finner også en sjelden grunn til å skryte av Fremskrittspartiet, som hun mener har vært «veldig konstruktive» i samtalene. Partiet var som kjent ikke del av det forrige klimaforliket fra 2008.

– Problemet i forhandlingene var ikke å bli enige oss fire imellom. Det var regjeringspartiene som var problemet. De viste ingen vilje til å møte oss på halvveien, sier Frps klimapolitiske talsmann Per-Willy Amundsen til NTB.

SVs Lars Egeland mener opposisjonen har skuslet bort en mulighet til å gi Norge en mer ambisiøs klimapolitikk.

– Vi la milliardbeløp på bordet, men det virker som de hadde bestemt seg på forhånd. Jeg er spesielt skuffet over Venstre, som ikke ville støtte noen tiltak som begrenser biltrafikken, sier han.

• Les også: Forhandler om nytt forlik

Spørsmålet om de borgerlige partiene drev overbudspolitikk med sikte på å tvinge fram et brudd, avvises kontant av KrFs Line Henriette Hjemdal. Hun avviser at det lå taktiske hensyn bak forhandlingsstrategien.

– Dette var reelt. For KrF har det vært viktig å ha øyekontakt med klimaforlikets målsettinger. Når regjeringen trekker oss i motsatt retning og gjør dette vanskeligere, ble forhandlingene mer enn krevende. Jeg er skuffet over regjeringen som forlater rommet etter å gi så lite, sier hun.

Stortingets energi- og miljøkomité skal avgi innstilling til klimameldingen innen 9. juni. To dager senere skal innstillingen behandles av Stortinget. (ANB-NTB)