...
Aktor Inga Bejer Engh (helt til venstre) er her i gang med utspørringen av Anders Behring Breivik (med ryggen til). Foto: Vidar Ruud, ANB

– Gråt fordi jeg følte sorg

Oslo (ANB-NTB): – Jeg tenkte på at landet mitt og min etniske gruppe holder på å dø, forklarer Anders Behring Breivik om hvorfor tårene kom da han så sin egen propagandafilm vist i retten. Følg rettssaken direkte.

Publisert 17.04.2012 kl 13:02 Oppdatert 17.04.2012 kl 16:30

Tips en venn på e-post:


FAKTA: Statsadvokatene

Inga Bejer Engh (41)
  • Statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter
  • Tidligere politiadvokat i Asker og Bærum, dommerfullmektig i Drammen og Oslo
  • Store saker før terrorsaken: Metanolsaken i Østfold på midten av 2000-tallet, mann dømt til ti års fengsel for å kastet syre på kona, flere store narkotika- og sedelighetssaker. Har dessuten vært aktor mot Tore W. Tvedt, som skal vitne i terrorsaken, i 2002
Svein Holden (38)
  • Statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter
  • Tidligere politiadvokat i Oslo
  • Store saker før terrorsaken: Skøyen-saken etter drapet på Vegard Bjerck i 2008, tingrettsbehandlingen av gjengdrapet hvor Stig Millehaugen ble dømt til 21 års forvaring for drapet på Mohammed Javed i 2009, drapsforsøket på B-gjengleder Ghulam Abbas, som endte med domfellelse i 2009

Fakta Anders Behring Breivik

Fakta Anders Behring Breivik
  • Født 13. februar 1979 i Oslo, hvor han vokste opp på vestkanten
  • Aktiv i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) som tenåring og tidlig i 20-årene. Hadde verv i lokallaget i Oslo Vest fra 2002 til 2004. Meldte seg seinere ut.
  • Har jobbet med aksjehandel og vært sjef for et selskap som solgte programvare, ifølge det skriftlige materialet Breivik selv har lagt ut på internett.
  • Fullførte ikke videregående skole. Påberoper seg å ha lest statsvitenskap, økonomi og ledelse på egen hånd.
  • Har vært medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler. Ekskludert etter terrorangrepene 22. juli.
  • Har gitt uttrykk for nasjonalistiske og antiislamske holdninger på ulike debattsider på internett.
  • Påstår at han er medlem av en hemmelig, europeisk, antiislamsk væpnet organisasjon.
  • Tiltalt for terrorhandlinger for angrepene i Oslo og på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud 22. juli 2011. Har erkjent de faktiske forholdene, men ikke straffskyld.
  • To rettsoppnevnte sakkyndige psykiatere ga 29. november 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og derfor strafferettslig utilregnelig.
  • Oslo tingrett besluttet 13. januar å oppnevne ytterligere to sakkyndige som skal komme med en ny sakkyndig rapport. Rapporten skal foreligge 10. april.
  • Rettssaken åpner 16. april i Oslo tinghus. (ANB-NTB)

FAKTA

Terrorofrene på Utøya
  • 67 personer ble drept av dødelige skudd på Utøya
  • 2 personer døde ved fall eller drukning uten å være truffet av skudd
  • 33 personer ble truffet av skudd uten å dø av skadene
Alder på de døde på Utøya
  • 34 personer var mellom 14 og 17 år
  • 22 personer var mellom 18 og 20 år
  • 6 personer var mellom 21 og 25 år
  • 7 personer var over 25 år
Terrorofrene i regjeringskvartalet
  • Åtte personer som oppholdt seg i departementskontorene eller på gateplan i nærheten av Høyblokka, ble drept da den 950 kilo tunge bomben eksploderte i regjeringskvartalet 22. juli. De åtte døde av omfattende sprengningsskader
  • Ni andre personer fikk omfattende fysiske skader som følge av eksplosjonen
  • Til sammen oppholdt det seg minst 250 personer i Høyblokka da Anders Behring Breivik parkerte bilen med bombelasten utenfor bygningen
  • Rundt 75 personer befant seg i gatene i umiddelbar nærhet av stedet
Terrorangrepene 22. juli
  • 77 personer ble drept og minst 42 personer fikk omfattende skader i terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli
  • Helsedirektoratet har tidligere anslått at i alt 200 mennesker trengte legehjelp etter terrorangrepene
  • Klokka 15.25 den 22. juli eksploderte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben drepte 8 personer, mens 9 andre personer fikk omfattende skader. Mange andre måtte ha legehjelp
  • Den 950 kilo tunge bomben førte til omfattende skader på flere av regjeringskontorene
  • I femtiden gikk en mann utkledd som politi i land på Utøya og åpnet ild mot deltakere på AUFs sommerleir. Det var 564 personer på øya. Massakren som pågikk i rundt en og en halv time kostet 69 personer livet, mens 33 personer ble såret av skuddene
  • 33 år gamle Anders Behring Breivik har tilstått begge angrepene, men erkjenner ikke straffskyld. Han hevder han har startet en krig mot multikulturalisme og islams inntog i Europa

Nederst i saken får du løpende oppdateringer fra rettssaken.

– Den er laget som en ideologisk film. Den er enkel og en amatørfilm. Det var min første på YouTube, og jeg er fornøyd med den. Hadde det vært min tiende, hadde jeg sikkert ikke vært fornøyd, sier Breivik.

Han forteller at han også ble rørt av å få filmen vist.

– Det var vissheten om at internasjonal presse så filmen og fikk med seg budskapet. Det er tragisk at internasjonal presse ikke har tatt ansvar for det som skjer. De er for multikulturalisme, sier Breivik.

Filmen er lydlagt med tre sanger han pleier å meditere til.

– Det minnet meg mye om dette, fortsetter han.

Behring Breivik laget seg et eget system for å beregne utdanning. Målet var å unngå at mangel på formell utdanning skulle bli brukt mot ham.

– Det var viktig å formidle mitt kunnskapsnivå, fordi det i noen sammenhenger ville bli brukt mot meg. Blant annet gjelder det for kompendiet. Det gjør det vanskelig for pressen å karaktermyrde meg på unødvendige måter, forklarer Breivik.

Gjennom sitt eget system har han regnet ut å ha nedlagt 15.000 studietimer fra han valgte å avbryte det tredje året på videregående utdanning i 1998 til rundt 2010.

Blant feltene 33-åringen sier han har studietimer i, er religion, historie og religionshistorie.

– Det er riktig å se på meg som en selger. Jeg selger et budskap, en ideologi og et syn, sier Breivik.

Anders Behring Breivik sier at universelle menneskerettigheter tillater forsvar av egen kultur, og at dette er grunnen til at han handlet slik han gjorde.

Statsadvokat Inga Bejer Engh startet sin utspørring med å be Breivik forklare hva som ga ham rett til å handle slik han gjorde.

– Alle unike folk har rett til å kjempe for overlevelse og mot sin egen utslettelse. Det er en universell menneskerett, sier Breivik.

– Så det er menneskerettighetene som har gitt deg retten til å handle slik du gjorde? spurte Bejer Engh.

– Det høres kanskje litt absurd ut, men i utgangspunktet ja, sier Breivik noe nølende.

Han sier at tankene om at han måtte gjøre noe oppsto omtrent da han var 15 år. Breivik forteller at han kom i kontakt med militante nasjonalister i 2001, men at valget om drap som en del av kampen var hans eget.

Breivik sier han angrer på hvordan han framstilte seg i starten og forteller at han endret taktikk etter at han fikk tilgang til mediene og kunne lese hva folk sa om ham.

Statsadvokat Inga Bejer Engh stilte flere spørsmål om uniformen Breivik er avbildet med i det såkalte manifestet. Breivik sier uniformen er viktig, men ikke det viktigste.

– Jeg og noen andre har forsøkt å introdusere noen nye, hva skal man si, nye tradisjoner for militante nasjonalister i Europa. Vi har hentet en del inspirasjon fra al-Qaida, sier han.

Engh spurte hvorfor Breivik hadde tatt uniformen med i manifestet hvis den ikke var så viktig.

– Den er viktig, men langt ifra det viktigste, sier Breivik.

Når statsadvokaten nevner at Breivik hadde ønsket å ha uniformen på seg i retten, begynner Breivik å smile.

– Hvorfor smiler du? spør Engh.

– Dette sa jeg da jeg ikke hadde tilgang til mediene. Jeg ante ikke hva folk snakket om og måtte bare velge en linje for hvordan jeg skulle representere meg. Jeg valgte å gå for en linje som innebar en pompøs framstilling, men det var feil.

– Jeg ble fremstilt som sinnssyk, som at jeg har vrangforestillinger. Der må jeg ta selvkritikk, for at jeg valgte en så pompøs linje. Jeg er delvis skyld i erklæringen mot meg, sier Breivik.

Han sier han har funnet 200 løgner i den sakkyndige rapporten.

– Samtidig har jeg gjort det lett for dem og gitt dem ammo som gjorde det mulig å lage den rapporten, sier Breivik.

Engh ville vite hvem som har gitt Breivik det hun omtaler som et mandat.

– Du har gitt deg selv retten til å forsvare det norske folk? spurte Engh.

– Det blir litt feil å si, men jeg har heller ikke fått det fra en suveren stat. Man kan gi seg selv et mandat. Når man ser på at sin kultur blir dekonstruert og ser på at de som styrer i Vest-Europa legger til rette for en masseinnvandring, er det mange som opplever det som urettferdig, forklarer Breivik.

– Enten organiserer de seg, eller så kjemper de alene. Men i begge tilfeller vil de få inspirasjon eksternt, for eksempel fra internett, sier han.

Knights Templar eksisterer ikke slik det er beskrevet i Anders Behring Breiviks manifest, men nettverket bak det er virkelig, sa den terrortiltalte videre i sin forklaring.

– Det jeg har skrevet er et glansbilde. Jeg vet at (aktor Svein) Holden har understreket uniformen og mener den er viktig, men den er ikke viktig i det hele tatt. Uniformen er bare et forslag fra min side, sammen med tittelsystemet og et par andre ting, sier Breivik.

– Det var for å bidra til å lage et fundament, for vi ser på dette som en kamp som vil vare i flere tiår. Det er ikke et eksisterende system, men det eksisterende er nettverket, KT-nettverket, sier Breivik.

Engh spurte om han mente Knights Templar, og han svarte bekreftende.

Han la til at han i manifestet har gitt en «pompøs framstilling» av de praktiske realiteter.

Breivik sier han ga seg selv mandat til å forsvare norsk kultur, fordi det er umulig å organisere motstand mot multikulturalismen.

– Fordi etterretningstjenestene i Europa er organisert så bra som de er i dag, er det umulig for folk som velger å kjempe å organisere seg i større og hierarkiske organisasjoner, slik som tidligere, forklarer Breivik.

Den terrortiltalte 33-åringen sier militante nasjonalister har utviklet seg til å drive som enkeltstående celler.

– Jeg ser at også al-Qaida i Europa har omfavnet denne strukturen i perioden etter 22. juli.

Aktor Inga Bejer Engh presser Breivik til å si hvor han har fått mandatet fra i stedet for å vise til hvordan andre tenker. Selv viser han til at det ikke finnes flere nasjonalistiske stater som kan gi et slikt mandat, men at han og andre gir seg selv mandat til kjempe mot det han kaller dekonstruksjon og som han forklarer er det samme som etnisk rensing.

– Jeg kom i kontakt med andre militante nasjonalister som bidro til valget mitt, men jeg bestemte det selv. Det var mitt valg, sier han.

– Alle militante nasjonalister mener regjeringskvartalet var et legitimt mål, mens bare halvparten mener at AUF-leiren på Utøya var det, hevder Behring Breivik.

– Jeg visste det var et kontroversielt mål, selv blant militante nasjonalister, sier Breivik. Han forklarer at han heller vurderte journalistkonferansen SKUP som mål.

På spørsmål fra aktor Inga Bejer Engh sier 33-åringen at handlingene hans ikke er gjennomført for å være onde, men for å redde sin nasjon.

– En barbarisk handling er ikke nødvendigvis ondskap, sier han.

Breivik sammenligner det med atombombene mot japanske mål under andre verdenskrig.

– Det var ikke ondskapsfullt, men for å hindre en videre eskalering av krigen, sier han.

I forklaringen sier Breivik at han visste at han ville bli sett på som et monster etter handlingene 22. juli, men at han har ofret seg for det han tror på.

Statsadvokat Inga Bejer Engh spurte Breivik om han tror at folk vil komme til å forstå hvorfor han handlet slik han gjorde 22. juli, og om han tror at handlingene på sikt vil endre Norge.

Breivik gir uttrykk for at han er usikker, men sier han håper at det vil kunne endre det norske samfunnet i et lengre perspektiv.

– Det kan føre til heksejakt og mer sensur, som igjen skaper polarisering og radikalisering, sier Breivik.

– Med mer radikalisering vil flere velge å bli revolusjonære. Flere vil mistet håpet, sier han.

– Så målet er at flere skal bli revolusjonære? spør Engh.

– Målet er konflikt før etniske europeere kommer i mindretall. Da vil det være for sent, svarer Breivik.

Engh spør videre om Breivik anser handlingene 22. juli som lovlige.

– Ja, jeg gjør faktisk det. Jeg forventer ikke at noen skal forstå det. De som forstår det, er selv ultranasjonalister, sier Breivik.

– Hva er vitsen om folk ikke vil forstå det? spør Engh.

– Det er det samme for meg hvordan folk ser på meg. Det er viktig for meg å gjøre et bidrag. Jeg visste at jeg ville bli sett på som et monster. Jeg gjorde ikke dette for min egen skyld eller eget image. Det er karakterdrap om man gjør noe sånt. Dette er et offer, sier Breivik.

– Jeg forventer ikke at de fleste skal forstå hvorfor jeg handlet som jeg gjorde, men jeg har prøvd å forklare, sier han.

Det var et mål for Anders Behring Breivik å framprovosere en heksejakt på sine «kulturkonservative» meningsfeller.

– Hvis du ser på meg som nasjonalist, så tar du feil. Jeg er ultranasjonalist. De som er som meg, ønsker å framskynde en konflikt fordi vi frykter å bli en minoritet. Da må vi framprovosere en heksejakt på moderate kulturkonservative og nasjonalister, og det klarte vi, sier han.

– Se bare på Jens Stoltenbergs nyttårstale, hvor han kalte alle som er kritiske til innvandring for ekstremister.

Han understreket under aktor Inga Bejer Enghs utspørring at hans aksjon er veldig kontroversiell, selv blant andre «militante nasjonalister», som er merkelappen han setter på seg selv.

– Mange lurer på hva jeg driver med, men de har misforstått. Jeg gjorde det ikke for en umiddelbar «boost». Det ville bli en krise, men på veldig lang sikt er det en fordel. Det bidrar til å øke sensuren, som vil bidra til radikalisering av kulturkonservative og til økt polarisering, sier han.

Breivik ramser opp flere nasjonalister i Norge og Europa når han blir om spurt hvem han mener med «vi» i innledningen av forklaringen i retten.

– Det er andre militante nasjonalister i Europa, som Lasermannen Peter Mangs i Sverige eller NSU i Tyskland. Eller som Erik Blücher, John Olsen og Arne Myrdal her hjemme, forklarer han på direkte spørsmål fra aktor Inga Bejer Engh.

Hun går videre til den andre samtalen fra Utøya hvor Breivik presenterte seg som kommandør i Knights Templar i Norge og Europa:

– Er det reelt at du er en kommandør?

– Utgangspunktet var at jeg var tilknyttet to andre i Norge som er tilkoblet Knights Templar. Slik jeg har beskrevet en cellekommandør i kompendiet, er det i tråd med det jeg sa, sier Breivik.

Han beskriver sin rolle som en med overordnet ansvar, men sier samtidig at de to andre cellene han refererer til, også er eller var uavhengige enmannsceller. På direkte spørsmål bekrefter han at en cellekommandør og en kommandør er det samme.

– Har tatt hensyn til de fornærmede

Behring Breivik hevder også at han har prøvd å ta hensyn til de fornærmede og etterlatte.

– Jeg har aldri hatt intensjon om å oppføre meg på en uakseptabel måte mot fornærmede og de som har lidd som et resultat av det jeg har gjort. Jeg vet det er grusomt det jeg har gjort, og at jeg har forårsaket ufattelig mye lidelse for 1.000 mennesker. Derfor refererer jeg til Arbeiderpartiet og AUF, ikke til de fornærmede, sier han.

Det var da aktor Inga Bejer Engh spurte ham om å forklare en uttalelse om at han har «tonet ned» sin språkbruk at han fortalte dette.

– Jeg kunne brukt en helt annen retorikk hvis jeg ville og forsterke lidelsen de allerede har. Det er ikke hensiktsmessig, for målet mitt er å bidra til å belyse det som foregår i Norge og Europa, sier Breivik.

Engh ville vite hva som var alternativet.

– Jeg kunne begynt å snakke om det som skjedde på MS Torbjørn og andre ting, men jeg har ikke tenkt å gjøre det, sier den terrortiltalte, som hevder at han synes det var utrolig grusomt det som skjedde 22. juli.

– Men nødvendig, legger han til.

Tidligere hadde han for øvrig en helt annen forklaring på sin nedtonede språkbruk.

– Jeg holdt på å bli sendt på galehus, så jeg hadde ikke noe valg.

Breivik er medlem av statskirken, men sier han ikke har vært en spesielt religiøs person. Han sier imidlertid at han har en viss dragning mot den katolske kirken.


Medlem av statskirken

Aktoratet ønsket tirsdag ettermiddag å få vite mer om Breiviks bakgrunn og hva han gjorde i årene før terroraksjonen 22. juli.

På spørsmål fra statsadvokat Inga Bejer Engh om Breivik anser seg som religiøs, svarer han:

– Jeg har ikke vært en veldig religiøs person. Teknisk sett har jeg vært religiøs siden jeg var 15 år, men ikke spesielt mye. Hvis man vet at man skal gjennomføre en selvmordsaksjon, blir man kanskje litt mer religiøs, sier Breivik.

Han bekreftet at han er medlem av den norske statskirken.

– Men jeg har en dragning mot den katolske kirken, sier han.

Videre spurte Engh om hvorfor Breivik ikke avtjente verneplikt i militæret.

– Jeg ba om å få slippe militæret av hensyn til selskapet jeg jobbet med på den tiden. Jeg fikk nei, og brukte da som grunn at jeg måtte ta vare på min pleietrengende mor, forteller Breivik.

Han legger til at han i etterkant angrer på denne avgjørelsen, da han tror det ville vært nyttig erfaring.

Aktor Inga Bejer Engh ber Anders Behring Breivik redegjøre for to selskaper han startet i årene etter at han sluttet på videregående skole. Ingen av selskapene tjente penger.


Selskaper

– Det første selskapet var basert på et franchise fra et amerikansk selskap og skulle selge rimeligere tellerskritt til utlendinger i Norge som ønsket å ringe til andre land. Det skulle være et alternativ til Telenor, som var ganske dyrt på den tiden, forklarer Breivik. Selskapet var basert i kjelleren hjemme hos Breiviks mor.

Han sier forretningsideen var god, men at prosjektet strandet delvis på grunn av samarbeidsproblemer med partneren.

– Han var med fordi han skulle hente inn en halv million kroner, men det klarte han ikke. Samtidig følte jeg at han gjorde veldig lite i selskapet, forklarer 33-åringen.

Selskapet ble avviklet etter et halvt års tid med et netto tap for Breivik på rundt 5.000 kroner.

Også det neste selskapet han startet, fikk et kort liv. Høsten 1999 satset han sammen med en partner på veggreklame i Oslo sentrum.

– Det viste seg å være vanskeligere enn vi hadde ventet å skaffe til veie 3 millioner kroner i kapital. Det var jeg som bar dette prosjektet, men det hadde jeg ikke god nok likviditet til, så jeg ble til slutt tvunget til å selge til en konkurrent, sier Breivik.

Selskapet ble solgt i 2001, og Breivik fikk tilbake innsatsen sin, men hadde ingen fortjeneste.

– Men det var veldig lærerikt, legger han til.

Det sistnevnte selskapet, Media Group AS, hadde lokaler i et kontorfellesskap, og det var her Breivik første gang møtte Geir Lippestad, som nå er hans forsvarer i terrorrettssaken.


Moralsk forkastelig

Breivik mener at salget av falske vitnemål som han drev med, var moralsk forkastelig, men ikke ulovlig. Han sluttet med det for å unngå negativ oppmerksomhet i mediene.

– Høsten 2002 satt jeg med tre forretningsmodeller. Det viste seg at inntjeningen var klart best på den ene, forteller 33-åringen om hvorfor han begynte med salget av vitnemål.

– Det var et moralsk forkastelig prosjekt og i gråsonen juridisk. De som kjøpte det, hadde ikke lov til å bruke det. De som kunne bruke det, var for eksempel filmselskaper eller folk mistet sitt diplom (vitnemål, red.anm.) i brann. Mange hadde anledning til å misbruke det, sier Breivik.

Grunnen til at han likevel valgte å satse på ideen, var kontakten med militære nasjonalistiske miljøer.

– Jeg ønsket ikke å bidra med skatteinntekter til et system som støtter multikulturalisme, forklarer den terrortiltalte.

Samtidig var han livredd for at mediene skulle skrive om det han drev med. Blant annet skal en konkurrent ha tipset Aftenposten, som skrev om fenomenet.

– Jeg la ned selskapet for å forhindre å bli eksponert i mediene. Det hadde vært ufattelig flaut, sier Breivik.

Pengene han tjente, sørget han for å få unndratt beskatning.

Konferert med Serbia-krigen

Aktor Inga Bejer Engh brukte siste del av tirsdagens rettsmøte på å konfrontere Anders Behring Breivik med hans motstridende holdning til NATOs krigføring mot Serbia i 1999.

Hun viste blant annet til det han har skrevet i intervjuet med seg selv i sitt såkalte manifest.

- Jeg vet hva jeg har skrevet, at Serbia-krigen var avgjørende for opprettelsen av KT-nettverket. Det er viktig å skille hva som var avgjørende for dråpen som fikk begeret til å renne over. Den konflikten betydde mye mer for andre i nettverket enn det gjorde for meg, sier Breivik.

- Jeg synes det var grovt urettferdig at NATO gikk på muslimenes side i en konflikt med kristne, men jeg må innrømme at det er vel en del annet som vesteuropeiske nasjonalister er mer opptatt av.

Engh konfronterer Breivik med at han var og fortsatte å være medlem av Fremskrittspartiet, som støttet NATOs bombing av Serbia, og at han i politiavhør har sagt at han trodde Frp var imot bombingen og invasjonen.

- Jeg var ikke så bevisst på det tidspunktet. Jeg var med i det partiet, men det var først to år senere at jeg kom i kontakt med militante nasjonalister. Jeg tror ikke det betydde så mye for meg i 1999, sier Breivik.

- For å være ærlig så husker jeg det ikke så godt, for det var mange år siden, fortsetter Breivik, som trekker fram at 11. september (i 2001) var mye viktigere for ham.

Engh prøver å lokke fram hvem som har påvirket Breivik til å skrive at Serbia-konflikten var så viktig, når han selv medgir at den ikke er så viktig for ham, men han avslår igjen å snakke om de «militante nasjonalistene» han har hatt kontakt med.

- Jeg ønsker ikke å snakke om det i det hele tatt. (ANB-NTB)

Følg Breiviks forklaring direkte via Nettavisen

På forsiden nå


...

Satser trolig på smarte briller

Snapchat har gjort et uventet oppkjøp.

...

Regjeringen står på sitt

Regjeringen lar seg ikke rokke i troen på at grupper i arbeidslivet vil tjene på endringene i arbeidsmiljøloven.

...

Nei til ROT-fradrag

Kommentar: Det er en dårlig idé å gi skattefradrag for håndverkstjenester hjemme.

Les hele kommentaren her

...

Komfyren er verstingen

Bare to av ti nordmenn vet at komfyren er den hyppigste brannårsaken i hjemmet.