Dårlig oppfølging fra fastlege og problemer i samarbeidet med spesialhelsetjenesten oppgis å være hovedgrunnene til at 74 personer fortsatt ikke har fått det tilbudet fra kommunene som de har krav på. Ifølge Helsedirektoratet har det også vært problemer med å opprette kontakt med de direkte berørte. Om lag 10 prosent av de rammede hadde ikke egen kontaktperson i kommunen, hovedsakelig fordi de ikke har ønsket det selv, ifølge direktoratet.

Av til sammen 1.643 personer som har status som direkte rammet - overlevende, etterlatte og andre familiemedlemmer - hadde 1.569 fått tilbud om oppfølging ved utgangen av mai, ifølge direktoratet. I tillegg har 1.030 personer som ikke har status som rammet, fått oppfølging.

• Les også: Ingen regelendring

- Ikke så mange

Hele 25 kommuner, 13 prosent av de som har ansvaret for én eller flere rammede, innrømmer svikt i oppfølgingen. Assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet mener det ikke er mange når man tar det store bildet i betraktning.

- Alt i alt er dette positive nyheter, for det viser at vi har hatt en nedgang i hvor mange kommuner som meldte om svikt ved en tilsvarende undersøkelse høsten 2011. Da meldte 20 prosent av kommunene om svikt, sier Guldvog til NTB.

De rammede er fordelt på 190 kommuner. I Oslo og Akershus var det 399 rammede, etterfulgt av Østfold med 123 personer. Nord-Trøndelag og Buskerud hadde henholdsvis 117 og 115 rammede personer.

Kommunene har så langt fått 80 millioner kroner til tiltak for de rammede. De oppgir at midlene blant annet er brukt til å heve kompetansenivået hos støtteapparatet, øke bemanningen og arrangere samlinger for rammede.

• Les også: Vil stramme til terrorlovgivningen

Stoler på kommunene

De fleste kommunene oppgir at svikt som er oppdaget, er blitt håndtert godt, og at den er rettet opp igjen. Blant annet har man fått kontakt med personer man tidligere ikke har nådd. Guldvog påpeker imidlertid at «alt likevel ikke har gått på skinner».

- Kommunene er nok flinke til å registrere den svikten de selv har fanget opp. Informasjon vi har fått fra andre kanaler som støttegrupper og lignende, har i grove trekk gitt oss de samme tilbakemeldingene. Vi utelukker likevel ikke at enkeltmennesker kan ha en annen opplevelse av tilbudet, sier Guldvog.

Kartleggingen er basert på et spørreskjema som er sendt til kommuner og fylkesmenn i april 2012. Guldvog tror kommunene er til å stole på. (ANB-NTB)