Full stans for privatisering

Antallet kommuner som benytter seg av OPS har gått ned fra 25 til 17 prosent på fire år.

Bruken av konkurranseutsetting i norske kommuner har flatet helt ut, i sterk kontrast til den tidligere veksten i bruk av konkurranse. Fortsatt er det vedlikehold av kommunale veier som er mest utsatt for konkurranse.

Bruken av konkurranseutsetting i norske kommuner har flatet helt ut, i sterk kontrast til den tidligere veksten i bruk av konkurranse. Fortsatt er det vedlikehold av kommunale veier som er mest utsatt for konkurranse. (Foto: )

DEL

Etter flere år med kraftig vekst i bruken av OPS og konkurranseutsetting i norske kommuner, stopper utviklingen nå opp.

Det viser årets rapport om kommunenes organisering fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Bruken av konkurranseutsetting av tjenester og offentlig-privat samarbeid (OPS) har vokst kraftig de siste årene. Men de siste fire årene har bruken av konkurranseutsetting flatet ut og bruken av OPS gått noe ned, viser rapporten.

Nedadgående trend

Antallet kommuner som benytter seg av OPS har gått ned fra 25 prosent i 2012 til 17 prosent i 2016. 80 prosent av kommunene bruker konkurranseutsetting på ett eller flere områder.

– Det kan være en ideologisk og prinsipiell forklaring som ligger bak, ikke økonomiske betraktninger. Man skulle tro at i dårligere tider var presset stort etter kostnadsbesparelser. Men det kan også være en viss forsinkelse. En fersk rapport viser for eksempel at private sykehjem i Oslo scorer høyest på kvalitet. Man skulle da tro at kommunen ville foretrekke en god miks av private og offentlig drevet eldreomsorg, men den gang ei., sier informasjonssjef i NHO service, Baard Fiksdal til Avisenes Nyhetsbyrå.

Baard Fiksdal.

Baard Fiksdal. (Foto: )

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener utflatingen er positiv. Hun tror hovedårsaken er at venstresida gjorde et godt valg i kommune- og fylkestingsvalget i 2015.

– Det vi ser er at både Bergen kommune, Tromsø kommune og Oslo kommune har et bevisst forhold til dette. En ting er at konkurranseutsetting har gått på bekostning av lønns- og arbeidsvilkår, men politikernes handlingsrom blir innsnevret jo mer som er konkurranseeksponert, sier Nord.

Hun håper dette er starten på en langvarig trend, der konkurranseutsetting av tjenester blir mindre og mindre vanlig i norske kommuner.

– Vår ambisjon er at kommunene tar tjenestene tilbake. Og at de ser at samarbeid lønner seg, at de har en god dialog med de ansatte og at de ser etter samarbeid med andre sektorer slik at man får maks ut av tjenestene, sier Nord.

Fiksdal på sin side syntes det er leit at veksten i konkurranseutsetting tilsynelatende har stoppet opp. Han syntes også det er litt rart nå som Norge har vært gjennom dårlige økonomiske tider.

Mette Nord.

Mette Nord. (Foto: )

– Man skulle tro at når det er dårligere tider vil kommunene vende seg mot privat sektor, og hente ut gevinsten som ligger i at det private ofte driver rimeligere enn kommunen selv, sier informasjonssjefen.

Hjemmetjenester

Selv om trenden ser ut til å være brutt, fortsetter konkurranseutsetting å vokse litt for visse tjenester, blant annet for hjemmetjenester i helse- og omsorgssektoren.

– Vi vet at alle kommuner i Norge har et ønske om at folk skal bo hjemme lengre. Det er bedre for den enkelte, og bedre for kommunenes økonomi. Det koster i snitt en million å ha et menneske på sykehjem. For hvert år man kan utsette dette er det betydelige innsparinger å hente. Dette er noe samtlige kommuner er opptatt av, sier Fiksdal.

Nord, som organiserer store grupper i offentlig sektor, mener at disse innsparingene går på bekostning av både samhandling i kommunene, men også lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i kommunen.

– Og vi ser at lønns- og arbeidsvilkår blir svekket når tjenester er på anbud, fordi skal en privat leverandør vinne et anbud må du vinne på pris. Når 80 prosent av kostandene av disse tjenestene ligger i personalkostnader er det det man har å gå på, sier hun.

(ANB)

Artikkeltags