Grunneierne vant

Landets 300.000 tomtefestere er i sjokk etter at grunneierne vant tomtefestesaken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Landets 300.000 tomtefestere går hardere tidere i møte, mens grunneierne kan tjene godt; ikke minnst på attraktive hyttetomter i norsk skjærgård.

Landets 300.000 tomtefestere går hardere tidere i møte, mens grunneierne kan tjene godt; ikke minnst på attraktive hyttetomter i norsk skjærgård. (Foto: Tore Heggelund, ANB)

DEL

Dommen innebærer at grunneierne ikke lenger vil være nødt til å forlenge tomtefestekontrakter på gamle vilkår.

– Dommen i Strasbourg er et sjokk for landets 300.000 tomtefestere, sier styreleder Olaf Solberg Hansen i Tomtefesterforbundet til NTB.

Han forventer at staten anker dommen til EMDs storkammer.

– Avgjørelsen kan få enorme konsekvenser for mange av landets tomtefestere. Mange kan bli nødt til å selge boliger og hytter med store tap, sier Solberg Hansen til NTB.

Styrelederen i Tomtefesterforbundet sier han frykter at mange festere heretter vil oppleve at festeavgiftene heves til markedspriser.

– Bortfesterne vil helt sikkert jobbe for at festeavgiften økes til minst 5 prosent av markedspris på tomtene, sier han,

Ved en markedsverdi på én million, kan dette utgjøre en festeavgift på 50.000 kroner i året

Solberg Hansen frykter også at enkelte festere kan bli tvunget til å rive hus og hytter når kontraktene går ut og videreføring av feste vil skje på bortfesters premisser.

Blir Strasbourg-dommen stående, må Stortinget endre loven for å forhindre fremtidige krenkelser av menneskerettighetskonvensjonen, sier advokat Sveinung O. Flaaten, som har ført saken i EMD for et knippe grunneiere.

På vegne av grunneierne klaget han den norske staten inn for EMD. Flaatens og grunneiernes hovedpoeng i klagen var at tomtefestelovens paragraf 33 krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fordi paragrafen gir tomtefestere rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere.

Det innebærer i realiteten at grunneierne fratas eiendomsretten, framholdt Flaaten i klagen.

– Festeloven paragraf gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier Flaaten.

Staten ved Regjeringsadvokaten må innen tre måneder avgjøre om dommen skal aksepteres eller utfordres med en anke.

Hvis dommen aksepteres, må Justisdepartementet og Stortinget starte arbeidet med en lovendring. Loven må endres for å forhindre fremtidige krenkelser av EMK og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold.

Det siste er presisert i dommen, og innebærer etter det NTB får opplyst av juridisk ekspertise at det ikke er snakk om å øke festeavgiftene til markedspris.

Høyesterett slo i en dom i 2007 fast at tomtefestere har rett til å få festekontraktene forlenget på gamle vilkår.

– Vi trodde ikke at høyesterettsdommen ville bli overprøvd av domstolen i Strasbourg, sier forbundets styreleder Solberg Hansen.

EMD er formelt sett ingen fjerdeinstans i norsk rettsvesen, men kan likevel i realiteten overprøve Høyesterett, fordi Norge er folkerettslig forpliktet til å rette seg etter avgjørelser fra domstolen i Strasbourg.

I likhet med motparten i saken regner også Solberg Hansen med at Strasbourg-dommen, om den blir stående, vil føre til at tomtefesteloven må endres av Stortinget i bortfesternes favør.

Han frykter at mange festere vil miste muligheten til å forlenge festeavtalene sine. (ANB-NTB)

Artikkeltags