Du kan spare tusener

9 av 10 handler matvarer flere ganger i uken.

9 av 10 handler matvarer flere ganger hver uke, viser en fersk  undersøkelse.

9 av 10 handler matvarer flere ganger hver uke, viser en fersk undersøkelse. (Foto: )

DEL

– Det er mange familier som har dårlig samvittighet for matbudsjettet, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Stort matbudsjett

9 av 10 medgir nemlig at de handler matvarer flere ganger hver uke, viser en fersk undersøkelse i regi av TNS Gallup. 1 av 10 svarer at de er innom butikken fem til seks ganger i uken.

– Matbudsjettet er unødvendig stort i mange hjem. En familie kan spare flere tusen kroner hver måned på å kutte i antall turer til butikken, sier forbrukerøkonomen.

Havner i søpla

Kun 14 prosent oppgir at de handler mat i butikken én gang i uken eller sjeldnere.

– Mye av maten som kastes, kunne fint ha blitt spist. I stedet er det store mengder som havner i søpla.

–  Planlegger du matinnkjøpene, storhandler én gang i uken og benytter sansene dine før du kaster mat, kan du sparer store summer. Samtidig sparer du miljøet for den ekstra belastningen matsvinnet medfører, sier Reitan.

– Et paradoks

Unge så vel som gamle er innom butikken ofte, kommer det fram i undersøkelsen. Det er heller ikke store forskjeller mellom de ulike inntektsgruppene bortsett fra at de som tjener mest går i butikken noe sjeldnere enn andre.

– Det er et paradoks. De som tjener minst burde være mer opptatt av å planlegge matinnkjøpene og ha færre turer i butikken for å handle mat.

Hun oppfordrer alle familier til å benytte seg av referansebudsjettet til Statens Institutt for Forbruksforskning.

– Budsjettet illustrerer hvor stort sparepotensial du og din familie har og er et godt verktøy å styre etter, sier Elin Reitan.

Mye av maten som kastes, kunne fint ha blitt spist.

Elin Reitan, forbrukerøkonom
 

Hennes oppfordring er å starte det nye året med å planlegge innkjøpene bedre.

Datomerking

Forbrukerøkonom Elin Reitan oppfordrer familier til å ha et matbudsjett.

Forbrukerøkonom Elin Reitan oppfordrer familier til å ha et matbudsjett. (Foto: )

Det er stor forskjell på «best før»- og «siste forbruksdag»-merking, minner hun om.

– Mat med lang holdbarhet merkes gjerne med «best før» og kan ofte spises lenge etter datostemplingen er gått ut. Om matvarene er oppbevart uåpnet og ser, lukter og smaker normalt, kan de spises lenge etter datostemplingen. (ANB)

Artikkeltags