Kan spare – bryr oss ikke

Av

2 av 3 er likegyldige til energikarakteren i en bolig ved kjøp eller leie.

Få bryr seg om hvor mye energi boligen krever.

Få bryr seg om hvor mye energi boligen krever. (Foto: )

DEL

Energikarakteren gir nyttig informasjon om oppvarmingskostnader, men få er opptatt av ordningen, ifølge en fersk InFact-undersøkelse.

– Tankevekkende

Kun 32 prosent svarer at de legger stor eller svært stor vekt på energikarakteren. 15 prosent tillegger karakteren liten eller ingen betydning, mens 23 prosent svarer verken eller. De siste 30 prosentene er usikre.

– Sammenlignet med hvor opptatt den jevne forbrukeren er av strømprisene – noe som er helt naturlig, da ingen av oss ønsker å betale mer enn nødvendig for strømmen – synes jeg det er rart at så få bryr seg om hvor mye energi boligen krever. Det vil som oftest være her der er mest å spare, sier kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland i Fjordkraft.

De spurte i alderen 45 til 64 år var mest opptatt av energikarakteren. 4 av 10 mener den er av stor eller svært stor betydning. I aldersgruppen 30-44 år er det 25 prosent som tillegger karakteren den samme avgjørende vekten.

Enkle tiltak

Jeanne Tjomsland i Fjordkraft.

Jeanne Tjomsland i Fjordkraft. (Foto: )

Tjomsland forteller at mer enn 50 prosent av den norske boligmassen er eneboliger, og prosentandelen inklusive tomannsboliger og rekkehus er på langt over 70.

– Felles for alle disse boligene er at beboerne selv i stor grad kan påvirke energiforbruket, ofte gjennom enkle tiltak som isolering og varmegjenvinning.

Det er også eneboliger som har det høyeste gjennomsnitt strømforbruket i landet, med rundt 20 000 kWh. Rekkehus og tomannsboliger forbruker i gjennomsnitt 15 000 kWh, mens blokkleiligheter i snitt forbruker mindre enn 10 000 kWh.

Alle som er usikre på eget energiforbruk, kan gjøre en test på energimerking.no.

– En slik test kan fort gi en aha-opplevelse, og avdekke om boligen sluker unødig mye strøm, sier hun. (ANB)

Fakta om energikarakter

  • Energimerking er obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg.
  • Karaktersystemet som benyttes går fra A til G, og angir energibehovet per kvadratmeter ved normal bruk.
  • Grenseverdiene varierer ut fra bygningstype. For å oppnå en A må en leilighet ha et energibehov på 85 kWh eller mindre per kvadratmeter, mens en enebolig kan ha et energibehov på inntil 95 kWh.
  • Tilsvarende kan en enebolig kreve inntil 145 kWh per kvadratmeter, og oppnå karakteren C. En leilighet med det samme energibehovet vil havne i kategorien E.
 

Artikkeltags