Slik må naboen betale for gjerdet ditt

Av

Alle har en lovbestemt rett til å ha et gjerde mot naboen.

Gjerdeloven gir deg rett til å sette opp gjerde mot naboen. I noen tilfeller kan du også kreve at naboen spleiser på kostnadene.

Gjerdeloven gir deg rett til å sette opp gjerde mot naboen. I noen tilfeller kan du også kreve at naboen spleiser på kostnadene. (Foto: )

DEL

[Nettavisen]  Gjerdeloven gir deg rett til å sette opp gjerde mot naboen. I noen tilfeller kan du også kreve at naboen spleiser på kostnadene.

Alle har faktisk en lovbestemt rett til å ha et gjerde mot naboen. Hovedregelen sier at dersom du ønsker gjerde, men ikke naboen, må du selv dekke kostnadene. Det gjelder både oppsetting og vedlikehold. Men det finnes et unntak hvor du kan kreve at naboen er med å betale.

Ifølge gjerdeloven - lov om grannegjerde - har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten). Men dersom gjerde også har nytte for naboen, kan du kreve at naboen spleiser på gjerdet.

Ifølge loven krever du da såkalt «gjærdehold» av naboen, slik at naboen får en plikt til å ha gjerde. Men noen forutsetninger må oppfylles.

- For å tvinge naboen til å betale, er det §7 i gjerdeloven som gjelder. Gjerdet må være til nytte for begge eiendommene hver for seg – og nytten for eiendommene sammenlagt være klart større enn kostnaden. All nytte skal tas med, f.eks at husdyr ikke kommer inn på eiendommen, og at et pent gjerde eller hekk vil øke bruksverdiene for partene, og også ved salg, sier jurist Carsten Henrik Pihl, forbrukerrådgiver i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Men at gjerdet forhindrer dine dyr å krysse nabogrensen, skal ikke med i nytteregnskapet for naboen. Dine dyr er ditt ansvar. 

Har du rett til å kreve gjerdehold, skal kostnadene i utgangspunktet deles likt. Men dersom den ene naboen har mye større nytte av gjerdet enn den andre, kan oppsettings- og vedlikeholdskostnader deles skjevt basert på skjønn, slik at naboen som har størst nytte også dekker en større andel av kostnaden. Men forskjellen må være ganske stor for å kunne skjevdele.

Dersom en av naboene ønsker et dyrere gjerde har vedkommende rett til det, men må selv ta ekstrakostnaden utover den rimelige varianten.

Reglene gjelder bolig. Det er ingen slik gjerdeplikt for hytter. Bor du i borettslag, bør du lese vedtektene for borettslaget. De har sannsynligvis egne regler for gjerder og levegger.

Gjerdet kan i utgangspunktet se ut slik du ønsker, for eksempel som stakitt, plankegjerde eller nettinggjerde. Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen. Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune. Naboen kan kreve at gjerdet ikke bryter for mye med nabolagets stilart. Ved oppsetting av nye gjerder er det forbudt å bruke piggtråd.

Gjerder ut mot vei kan stort sett ikke være høyere enn 1,5 meter. De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken. Dette gjelder både ved gatehjørner og utkjørsler fra eiendommene.

NB: Dette er den statlige reglen som er utgangspunkt. Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse. Sjekk reguleringsplanen for ditt område på kommunens nettside.

Tette plankegjerder rammes av reglene om levegger. Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene og lengden (langs grensen) er mer enn 5 meter.

Gjerder som ikke står i grense mot vei, eller som står i grense mot vei men ikke er høyere enn 1,5 m er unntatt fra melding- og søknadsplikt. Fritaket gjelder de fleste type gjerder med åpen konstruksjon. Gjerdet må altså ikke være helt tett.

Du har lov å plante en hekk helt inntil nabogrensen som kan vokse 0,5 m inn på naboens eiendom. Naboen kan ikke pålegges å trimme hekken. Vokser hekken mer enn 0,5 meter, kan naboen protestere.

Ved gjerdet kan du også sette opp hekk for å hindre innsyn og påkjenninger fra vær og vind. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens §3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene. Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter. Hekker under to meter kan rammes av den generelle urimelighetsregelen inabolovens § 2.

Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve såkalt gjerdeskjønn. Gjerdeskjønn kan kreves før tiltaket settes i gang. For den som setter i gang tiltaket, kan det være aktuelt å kreve gjerdeskjønn hvis en nabo protesterer.

Gjerdeskjønn sendes til tingretten. Konfliktrådet er også en mulig tvisteinstans. (ANB)

Artikkeltags