Vi gir blaffen i dette merket

Interessen går motsatt vei av det bransjen hadde håpet.

1 av 2 under 30 år ser ikke på energimerkingen av husholdningsartikler, ifølge en ny undersøkelse.  Foto: ANB Arkiv

1 av 2 under 30 år ser ikke på energimerkingen av husholdningsartikler, ifølge en ny undersøkelse. Foto: ANB Arkiv

DEL

Én av to under 30 år sier at de ikke ser på energimerkingen av husholdningsartikler, viser en ny undersøkelse.

– Vi gjorde den samme undersøkelsen for halvannet år siden, og interessen har faktisk minket siden den gang, sier kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland i Fjordkraft til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Energieffektive

EU innførte energimerking av husholdningsartikler i 2011, og de fleste har nok registrert klistrelappene som klassifiserer produktene på en skala fra en mørkegrønn A+++ til en rød D.

Merkingen viser hvor energieffektive de forskjellige artiklene er. Men bryr vi oss egentlig om denne merkingen?

følge undersøkelsen som InFact har utført for strømleverandøren Fjordkraft, svarer 3 av 10 at de alltid sjekker energimerkingen når de kjøper husholdningsartikler. 38 prosent gjør aldri det. De resterende 32 prosentene sjekker av og til.

Motsatt vei

Tjomsland er overrasket over den gjennomgående lave interessen for energimerking. Våren 2014 var det 32 prosent som alltid så på denne merkingen, mens tallet nå er 30 prosent.

– Etter hvert som forbrukerne er blitt vant til energirangeringen fra A+++ til D, hadde vi regnet med at utviklingen skulle gå motsatt vei, medgir hun.

Kun 2 av 10 i alderen 18-30 år har gjort det til en vane alltid å se på husholdningsartiklenes ulike energikarakterer.

Jeanne Tjomsland i Fjordkraft reagerer på den lave interessen for energimerking.

Jeanne Tjomsland i Fjordkraft reagerer på den lave interessen for energimerking. (Foto: )

Årlig forbruk

Brune- og hvitevarer utgjør i dag om lag 15 prosent av det samlede energiforbruket. Kjøleskap, oppvaskmaskiner, komfyrer, frysebokser og tørketromler er de største strømforbrukerne. Enova beregner det årlige forbruket til elektriske apparater til 3.750 kWh i en gjennomsnittshusholdning.

– Selv om ikke dette er høye tall, blir forskjellene i forbruk mellom energieffektive og mindre effektive husholdningsartikler merkbare når man tar med hele levetiden. I tillegg er det et økende miljøengasjement i befolkningen, og i lys av dette er det rart at ikke interessen for energimerkingen er større, mener Tjomsland. (ANB)

Artikkeltags