Vi utnytter den lave renta

Av

Ekstra innbetaling på boliglån har nesten doblet seg det siste året.

Økningen i ekstrainnbetalinger på boliglån fra juni i fjor til juni i år var på 94 prosent.

Økningen i ekstrainnbetalinger på boliglån fra juni i fjor til juni i år var på 94 prosent. (Foto: )

DEL

– Å betale ned på boliglånet er også en form for sparing, og det er positivt å se at flere benytter et lavere rentenivå til å øke sparingen sin framfor å øke forbruket, sier forbrukerøkonom i Sparebanken Vest, Marianne Frønsdal, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Reduserer gjelden

Fra januar til og med juli i år var det en økning på hele 54 prosent i ekstraordinære låneinnbetalinger som kundene selv gjennomførte i nettbanken sin, viser ferske tall. I samme tidsrom har også antall nye spareavtaler for fond økt med over 5.000 i banken.

Fordi rentebelastningen på boliglånene det siste halvannet året er lavere, kan flere ha brukt økte, frie midler til å betake mer på sine respektive lån.

– Det kan være flere årsaker til at kundene betale ekstraordinært inn på boliglånene sine. Jeg vil anta at en rekke boliglånskunder ønsker å utnytte det lavere rentenivået til å redusere gjelden hurtigere enn de ellers ville ha gjort, sier Frønsdal.

– En forklaring kan være at flere norske husholdninger har høy gjeld, og i tider med mer makroøkonomisk usikkerhet og økende arbeidsledighet, ønsker de å få gjelden ned til et nivå de er mer komfortable med, sier Frønsdal.

Skatteoppgjør

I juni var ekstrainnbetalingene på lånene høye.

– Det er normalt at det betales inn mer i spesielt juni og juli . Da er det både skatteoppgjør og feriepenger. Økningen i ekstrainnbetalingen fra juni i fjor til juni i år var derimot på hele 94 prosent. Det er interessant, mener hun.

At flere sparer i fond kan ha sammenheng med at flere ønsker seg mer avkastning på sparemidlene sine enn det tradisjonell banksparing gjør på nåværende tidspunkt, ifølge forbrukerøkonomen.

– Fondssparing kan være et godt alternativ for den langsiktige sparer, hevder Frønsdal.

Privat sparing

Hun anbefaler husholdninger med høy gjeldsgrad, altså høy gjeld i forhold til disponibel inntekt, å prioritere å redusere gjelden. Det samme gjelder dem som har høy belåningsgrad sammenlignet med boligens verdi.

– Det bør man gjøre helt til gjelden er kommet ned til et nivå som er under 70 prosent av boligens verdi. Først da bør du begynne å tenke på langsiktig sparing, for eksempel privat pensjonssparing.

– Samtidig er det slik at jeg vil anbefale alle å ha en egen buffer- eller reservekonto. Den bør være på 1-2 månedslønner og skal være en konto du kjapt kan ty til når uforutsette utgifter dukker opp. Å fylle opp en slik konto bør prioriteres foran annen langsiktig sparing, sier Frønsdal. (ANB)

Artikkeltags