Floraen som omgir oss har en del planter som er bærere av allergifremkallende stoffer knyttet til pollen og/eller bladverk, eller inneholder giftstoffer.

Pollen fra planter som er en trussel for pollenallergikere, er godt tilpasset vindspredning, produseres i store kvanta og har en kraftig allergen virkning.

I tillegg til dette bør planten være mer enn sporadisk representert i området.

Det er ikke bare plantenes allergener som kan føre til plager. Noen planter inneholder giftstoffer som lett kan irritere våre slimhinner. Det er imidlertid først og fremst ved berøring problemene med disse plantene oppstår.

Gode råd for valg av allergivennlige hageplanter

Sterke dufter

Velg planter med «fylte blomster» (uten støvbærere). Her er pollenknappene omdannet til kronbladlignende organer, og blomstene er sterile. Snøballkrossved (Viburnum opulus) ‘Roseum’ er en populær hageplante med bare sterile blomster.

Andre eksempler er rosemandel (Prunus triloba), vierhortensia (Hydrangea arborescens) ’Grandiflora’, duft-skjærsmin (Philadelphus coronarius) ’Duplex’, stor stjernetopp (Deutzia magnifica), stor eldkvede (Chaenomeles speciosa) ’Simonii’, soleiebusk (Kerria japonica) ’Pleniflora’, nellik (Dianthus, foredlete), levkøy (Matthiola), anemone (Anemone, foredlete), ringblomst (Calendula) samt en rekke rosesorter, her nevnes bare ’New Dawn’.

Hvis du er sterkt allergisk, bør du prøve å unngå blomster som avgir sterke dufter.

Sikre valg

Velg hunnplanter av enkjønnete arter. Noen planter er særbu, dvs. at man ikke finner hann- og hunnblomster på samme individ. Her kan du eksempelvis velge einer (Juniperus), pil (Salix), poppel (Populus), tindved (Hippophäe rhamnoides), alperips (Ribes alpinum), rødkattebusk (Actinida kolomikta), kanadamånefrø (Menispermum canadense) og sibirmånefrø (Menispermum daucrium). Blant staudene er vanlig kattefot (Antennaria dioica), fjellkattefot (Antennaria alpina), rosenrot (Rhodiola rosea) og humle (Humulus) sikre valg.

Ask- og bøkpollen

Velg trær som blomstrer først etter mange år. Sentblomstrende arter finnes hos oss særlig innen slektene ask (Fraxinus) og bøk (Fagus), der blomstring først inntreffer etter 20–30 år. Blodbøk (Fagus sylvatica) ’Atropurpurea’ er blitt et svært populært hagetre.

Problemet er at både ask- og bøkpollen kan ha en viss allergifremkallende effekt hos personer med raklepollenallergi, og i disse tilfeller bør trærne fjernes når de har nådd blomstringsalder.

Bringebær

Velg planter med ikke-allergent pollen. Blant planter uten nevneverdig allergieffekt fra pollen er alle nåletrærne, furu, gran, lerk samt einer.

Andre eksempler er hegg, rogn og asal, bergflette/eføy (Hedera helix), kristtorn (Ilex aquifolium), rødhyll (Sambucus racemosa), svarthyll (Sambucus nigra), hagtorn (Crataegus), rododendron, rips og bringebær.

Av store plantegrupper generelt kan nevnes starr (Carex), siv (Juncus), liljer og lyng. Karsporeplanter, som bregner eller sneller, har heller ingen kjent allergen virkning. Disse plantene må imidlertid ha et fuktig miljø, som i sin tur kan gi vilkår for muggsopp på sensommeren.

Orkideer

Velg planter med insektpollinering. Disse plantene har stort sett fargeglade og/eller duftende blomster for å tiltrekke seg insekter.

Villeple (Malus sylvestris), kornvalmue (Papaver rhoeas), vanlig tusenfryd (Bellis perennis), rødkløver (Trifolium pratense), røsslyng (Calluna vulgaris), georginer (Dahlia-hybrider), kornblomst (Centaurea cyanus), solsikke (Helianthus annuus) og ikke minst orkideene er eksempler på planter som bestøves av insekter.

Selv om disse plantene svært sjelden utløser allergi, kan det likevel forekomme. Det viser seg nemlig at under gitte forutsetninger, for eksempel ved avdamping når sola etterfølger regnvær, kan enkelte reagere allergisk på ellers allergenfrie planter. (ANB)

Denne saken er levert av Hageselskapet