Marrakech: En pulserende smeltedigel med alt fra bunnløs fattigdom til det mest dekadente. Et mylder av mennesker og opplevelser.
Smektende toner fra slangetemmernes fløyter. Akrobatiske berberaper. Virvlende trommer fra et danseensemble i fargerike drakter. Spåkoner og tanntrekkere som fallbyr sine tjenester. Ferskpresset juice, kald og velsmakende fra vogner fullastet med Maroc-appelsiner. Enorme lass med fikener og dadler.
Du blir aldri den samme etter et besøk i Marrakech – og den beste tiden for et besøk er nå i vårmånedene.
Lukter, lyder og synsinntrykk kan gi kultursjokk for en sindig nordmann som besøker markedsplassen Jemaa el-Fna i byen for første gang. Ivrige kremmere av ulike slag river og sliter i deg for å se om det kan være noen dirham å hente hos en lettere sjokkskadet turist.
Og det er på dagtid! Om kvelden rykker kokkene inn. Hundrevis av gatekjøkken dukker opp som troll av eske, og her tilberedes de lekreste retter. Likevel stilner ikke livet rundt. Nå er det historiefortellerne, de arabiske danserne, hennakunstnerne og andre med akrobatiske ambisjoner som forsøker å forføre turistene.
Jemaa el-Fna er selve hjertet i denne rosa byen som ble grunnlagt så tidlig som i 1062. En kongeby og en viktig by, faktisk så betydningsfull at den har gitt navn til landet Marokko. I dag bor nærmere to millioner innbyggere i Marrakech; 400.000 av dem i medinaen (gamlebyen).
Rundt medinaen strekker det seg en 19 kilometer lang mur.
En av byens mange hestedrosjer tar deg gjerne en tur rundt. Da får du et inntrykk av både den gamle og den nye bydelen. Eller du kan ta turen med en «petit taxi». Ingen av delene koster spesielt mye. I alle fall ikke dersom du er i stand til å prute. For pruting inngår som en del av dagliglivet. Skal du oppnå respekt, gjelder det å ikke si ja til det første og beste utspillet, men holde ryggen rak og forhandle etter beste evne. Pass bare på å gjøre det med et smil og unngå fiendtlighet, da oppnår du de beste resultatene.
Innbyggerne i Marrakech er det generelt ikke noe problem å forholde seg til. De setter pris på turistene, som bidrar til økonomien, og noen konflikt mellom muslimer og kristne oppleves ikke av dem som besøker byen.
Pruting gjelder også når du skal besøke soukene; håndverksdistrikt der tusenvis av handelsboder byr på et vareutvalg som er helt unikt.
Som en tommelfingerregel kan man si at jo lengre inn i soukene du kommer, desto bedre er kvaliteten på produktene. Det er egne souker for lærarbeider, smykker, klær, skotøy, lykter, møbler og tepper. Generelt er det veldig mye bra, men spesielt lærarbeidene er fremragende.
Du må imidlertid ikke være redd for å gå deg bort når du besøker soukene. De labyrintaktige gatene slynger seg i et virvar av kriker og kroker, men det er bare å gå. Før eller senere finner du ut, eller du kan få en av de unge guttene i området til å vise deg veien. Noe de med glede gjør for en liten godtgjørelse.
Det er også mange andre handlegater i tillegg til soukene. Alle med et mylder av mennesker, muldyrkjerrer, hestedrosjer, mopeder, sykler og mennesker i fargerike gevanter. Gestikulerende og diskuterende på arabiske eller en av berberdialektene. Det er aldri helt stille, hele tiden pågår det aktivitet i en eller annen form.
Søker du en stund med stillhet, kan du besøke et av de mange palassene eller en av moskeene eller parkene i området. Vakre hageanlegg og bygninger velegnet til en stund i kontemplasjon. Byens største moske er Koutobia og rommer så mye som 20.000 bønneplasser, men her har ingen vantro kristne adgang. De må nøye seg med å besøke parkområdene rundt.
Du kan også besøke en av de mange kafeene og betrakte verden over en kopp kaffe eller myntete. Mange turister legger også inn et hamam-besøk. Her kan du få kroppspleie, oljebehandling, massasje, hårklipp og manikyr og pedikyr utført av dyktige terapeuter – og til en pris som burde få eierne av norske spa-anlegg til å skamme seg.
Restauranter er det også mange av. De fleste byr på velsmakende mat til noe som for oss oppfattes som rent billigsalg. Det er ingen grunn til å sette fingeren på verken service eller kvalitet. Også de mange gatekjøkkenene på Jemaa el-Fna er vel verdt et besøk. Velg et der lokalbefolkningen samler seg. Det borger for god kvalitet.
Ønsker du å drikke alkohol, må du besøke et av stedene med spesielt løyve; for eksempel Grand hotell Tazi i enden av gågaten inn mot Jemaa el-Fna. Stedet har et lite anstrøk av tidligere tiders fransk kolonivelde, men har etter hvert falmet ganske mye. I baren her treffer du øltørste engelskmenn, tyskere og svensker som vet å svinge glasset og skape høy stemning.
– Marrakech har alt, forteller Tor Halvorsen, nordmann med feriebolig i byen. – Det er egentlig litt pussig å tenke på at du i en by, der det meste i prinsippet er forbudt, kan gjøre alt. Mens det i det liberale landet Norge egentlig er langt mer restriktivt& (ANB)