Tsjekkia er motstander i den første EM-kvartfinalen, spilt mellom to lag som var levnet få sjanser etter første runde i gruppespillet. Mange avskrev dem faktisk allerede i begynnelsen av kvalifiseringen.

Med uavgjort hjemme mot Kypros og 0-1-tap på Ullevaal fikk Portugal en skjev start i kvalifiseringen, men laget samlet seg og sikret 2.-plassen i gruppen på bedre målforskjell enn Norge. Deretter ble EM-billetten sikret i toeromspill mot Bosnia.

Også Tsjekkia tok kjøkkeninngangen til sluttspillet. Et hjemmetap mot Litauen innledet kvalifiseringen. Laget endte 11 poeng bak Spania i sin gruppe, men suksess i toeromspillet mot Montenegro løftet tsjekkerne til sluttspill.

Lagene som slår ut Norge i kvalifiseringen, har tradisjon for å gjøre det bra i sluttspillene:

2010: Nederland spilte seg til finale og fikk sølv.

2008: Tyrkia tok seg sensasjonelt til semifinale.

2006: Italia ble verdensmester.

Tsjekkia har også en plass i den tradisjonen. I 1996 spilte laget seg til EM-finale nesten et år etter at Norge var åtte minutter fra å sikre EM-billett med hjemmeseier mot tsjekkerne på Ullevaal. Utligningsmålet duket for en norsk kollaps på oppløpet og tsjekkisk gruppeseier.

• Les også: Latterliggjorde kritikerne

Portugal og Tsjekkia møtes for tredje gang på de fem siste EM-sluttspillene, og da mangler kampen vi alle ventet på i 2004. For åtte år siden var det drømmefinalen som glapp da tsjekkerne tapte semifinalen mot Hellas på sluttspillhistoriens første og siste silver goal.

Anført av Pavel Nedved spilte Tsjekkia EMs flotteste fotball og sikret kvartfinaleplassen med seier i de to første kampene. Deretter slo tsjekkernes B-lag et Tyskland som desperat og forgjeves kjempet for avansement, før førstevalgene rundspilte Danmark i kvartfinalen. Så ble Tsjekkia i Porto lamslått av Nedveds skade og Otto Rehhagels steinaldertaktikk med mannsmarkering over hele banen (og Fetter Anton-flaks) i en kamp Hellas vant med scoring på hjørnespark på overtid i første ekstraomgang.

Petr Cech, Milan Baros og Tomas Rosicky (som er skadd og neppe blir klar til kamp) er igjen fra det tsjekkiske laget som den gang flommet over av stjerner i Europas beste klubber. I dag er det beskjedne spillere fra klubber med mindre velklingende navn, mange av dem i hjemlandet, som har vendt motgang til suksess for Tsjekkia.

• Les også: Vant kampen og gruppen

I 2004 var Cristiano Ronaldo jyplingen i et portugisisk lag med Luis Figo, Deco, Rui Costa, Fernando Couto og mange andre store navn i portugisisk fotballhistorie. Nå er han den store stjernen. Etter å ha misset sjanse på sjanse i de første kampene, slo han tilbake med to mål og to stolpetreff i 2-1-seieren mot Nederland.

Samme land ble slått med samme sifre i semifinalen i 2004. I stedet for en drømmefinale mot Tsjekkia ble det da en marerittfinale mot Hellas, som kriget inn 1-0 og stengte butikken. Åtte år senere møtes landene til ny cupkamp, og med all respekt for Ronaldo og Nani: Denne gang handler det mest om hvem som er flinkest til å gjøre gull av gråstein.

– Ingen har nevnt Portugal blant favorittene, men vi kan gjøre som vi i Chelsea gjorde i mesterligaen og overraske alle, mener Raul Meireles.

– I min tid i jobben har vi stått overfor mange kritiske øyeblikk og mestret dem alle. Spillerne har vist stor moralsk styrke, sier Tsjekkias landslagssjef Michal Bilek. Laget har blant annet reist seg etter 1-4 mot Russland i første kamp.

Tsjekkias vinger heter Petr Jiracek og Vaclav Pilar, og de har scoret alle lagets fire mål så langt. Førstnevnte sammenlignes av enkelte med stjernen fra 2004, Pavel Nedved.

– Selvsagt er det en ære, men Pavel Nedved var mye bedre enn jeg er, sier han. Utretter laget Tsjekkia mer i 2012, bryr ingen seg om det. (ANB-NTB)