Ikke sikkert hun anker

Tirsdag ble Liv Løberg (62) dømt for vitnemåljuks i Oslo tingrett. Det er usikkert om hun orker en ny runde i rettsapparatet.

Liv Løberg er dømt til 14 måneders fengsel.

Liv Løberg er dømt til 14 måneders fengsel. (Foto: Vestby Avis/ANB/Arkiv)

DEL

– Det har vært tungt for henne å få denne dommen. Det blir ikke mindre tungt å se for seg en runde til med alt det mediekjøret som har vært rundt henne. Akkurat det er noe vi sammen må vurdere inngående før hun eventuelt tar stilling til de delene av dommen som hun ikke er enig i, sier hennes forsvarer, advokat Erling O. Lyngtveit, til NTB.

Retten mente at Løbergs motiv var interessante jobber og høyere lønn og dømte henne til 14 måneders fengsel, hvorav fem måneder betinget. Dette var i samsvar med aktors påstand bortsett fra at hun ikke ble dømt for falsk forklaring.

I retten innrømmet Løberg å ha brukt forfalskede vitnemål for å få flere toppjobber i det offentlige og erkjente straffskyld for dokumentforfalskning, men ikke for grovt bedrageri eller falsk forklaring.

Hun trakk seg på dagen fra sin stilling som administrasjonssjef i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i juni 2010 da det viste seg at hun hadde lagt fram uriktige eller falske vitnemål.

Politiets etterforskning fastslo etter hvert at hun også tidligere hadde brukt falske dokumenter i forbindelse med jobbsøknader.

Høyere på rangstigen

Retten mener at hun visste at ved å juge på seg utdanning hun ikke hadde, og ved å legge fram falske vitnemål, ville hun forlede arbeidsgiveren til å plassere henne høyere på innstillingslisten enn hun ellers ville kommet.

I dommen er ikke retten i tvil om at hennes vesentlige motiv, i tillegg til interessante arbeidsoppgaver og erfaring, også var høyere lønn. Løbergs triksing med vitnemål blir av tingretten karakterisert som grovt.

Inndragning

Påtalemyndigheten fikk medhold i sin påstand om inndragning av 1 million kroner. I utregningene som ble gjort, kom politiet fram til en lønnsforskjell på 2,2 millioner kroner – forskjellen mellom det hun har mottatt i perioden 2000 til 2010 og det hun ville fått i hjelpepleierlønn.

Etter rettens syn var ikke forskjellen mellom hva hun faktisk tjente og kanskje heller ville ha tjent, helt relevant.

– Selv om det tas hensyn til gjelden og dårlige utsikter til nytt arbeid, finner retten at påtalemyndigheten har vært svært rimelig i sin påstand om inndragning, heter det i dommen.

Hjelpepleier

I virkeligheten var Løbergs grunnutdanning en videregående skole som ikke var fullført og en fullført utdanning som hjelpepleier ved Aker sykehus i 1969. Hun hadde arbeidet som hjelpepleier i Sverige, men var aldri godkjent sykepleier i nabolandet.

Hun har tidligere hatt en rekke lederjobber i det offentlige, som divisjonsdirektør ved Laboratoriemedisinsk divisjon ved Oslo universitetssykehus og kontorsjef ved Norges veterinærhøgskole. (ANB-NTB)

Artikkeltags