Det kan bli et problem i framtiden, for antall fagutdannede hovslagere holder på langt nær tritt med utviklingen i antall hester. Offisielt er det nå rundt 50.000 hester i landet, men det reelle tallet er trolig nærmere 80.000.

I Norges hovslagerforenings medlemsregister finner vi kun 42 navn. Ingen av dem bor i fylker som Sogn og Fjordane, Hordaland, Troms og Finnmark.

Trenger 800

Fram til 1940-50-årene spilte hesten en sentral rolle i jord- og skogbruk, transport og forsvaret. Ofte var det smedene som utførte hovslagerarbeidet, og hesteskoene ble laget for hånd.

Mekaniseringen av jord- og skogbruket, samt bilens inntog, gjorde at den systematiske opplæringen av hovslagere med fagbrev opphørte i mer enn en generasjon.

Takket være sports- og hobbyhestenes store popularitet, har bestanden økt kraftig de seneste tiårene, og behovet for hovslagere har vokst tilsvarende. I stedet for 42 burde antallet vært nærmere 800.

Svak rekruttering

Dessverre er rekrutteringen til yrket i utakt med behovet. Antall lærlinger er såpass lavt at hovslagerfaget i dag må klassifiseres som verneverdig – farlig nær truet.

I dag er faget helt ute av skolesystemet. Fagbrev oppnås kun gjennom tre års læretid i bedrift, eller ved å dokumentere fem års praksis i yrket.

Men problemet er ikke bare få lærlinger; det er også stor mangel på opplæringssteder. Ikke mange hovslagere har tid til å ta seg av lærlinger i en travel hverdag.

Norsk Hovslagersenter i Torsnes utenfor Fredrikstad er ett av ytterst få steder som driver opplæring i faget. Hit kommer både hesteeiere som ønsker å bli selvhjulpne, folk som gjennomgår Navs omskoleringsprogram og de som ønsker å gå hele veien fram til fagprøve.

Den siste gruppen er dessverre i mindretall. På de ti år familiebedriften har eksistert, er det så langt bare sju som har tatt fagbrev. I dag har de en elev under opplæring.

Fokus på bein og hover

I motsetning til andre land, Danmark for eksempel, er ikke hovslager en beskyttet yrkestittel i Norge. I prinsippet kan hvem som helst som har fått litt kjennskap til faget sko en hest.

– Det kan straffe seg, sier grunnleggeren av Norsk Hovslagersenter, Torkil Heidenberg. Han har skodd over 50.000 hester siden han begynte i faget i 1980, og burde vite hva han snakker om:

– Skor man feil, kan det føre til beinskader og gi store negative utslag på dyrets bevegelsesmønster.

Innen travsporten har man etter hvert fått øynene opp for dette. Nå er fokus satt på bein og hover. Ikke så rart, for blant alle årsaker til at travhester ikke kan stille til start, handler 80 prosent om beinskader.

Enestående i Norden

Marius Heidenberg, Torkils sønn og bedriftens daglige leder, er utdannet dataingeniør og har i flere år forsket på hestens bevegelsesmønster.

Ved hjelp av tredemølle, avansert fototeknikk og dataanalyse har han synliggjort hvor små marginer det er mellom suksess og feilslått behandling av bein og hover.

Det har betydd økende interesse fra travsportens side og gjort bevegelsesanalyse og hestemedisin til satsningsområder ved siden av selve hovslagerarbeidet og opplæringsvirksomheten. Dette har igjen ført til tettere samarbeid med veterinærer, kiropraktorer, fysioterapeuter og travtrenere.

Inntil i fjor var det flest ridehester som kom til Torsnes. Nå er det travhesten som står i fokus, ikke minst takket være det tette samarbeidet med kjente travtrenere som Øystein Tjomsland og Sigbjørn Kolnes.

Jentene i flertall

– Hovslageryrket er eldgammelt, med spor helt tilbake til romertiden. De som skor hester i dag benytter hovedsaklig fabrikklagde sko, men den praktiske utførelsen av yrket har ikke forandret seg nevneverdig, forteller Torkil Heidenberg.

Det har tradisjonelt vært sett på som et tungt og mannsdominert yrke, men i dag er paradoksalt nok kvinnene i flertall. Anslagsvis 80 prosent av dem som kommer til opplæring ved Norsk Hovslagersenter er jenter.

– Forklaringen er nok at det er desidert flest jenter som holder på med hest. Dermed er det også jentene som ser hvilke problemer man får uten tilgang på gode hovslagere, og prøver å gjøre noe med det, sier Marius Heidenberg.

Snillere travhester

Han har også registrert at hestenes adferd har endret seg de seneste årene.

– Tidligere var det slik at ridehester var roligere enn travhester. En travhingst kunne være svært vanskelig å sko. I dag er også travhestene stort sett lette å ha med å gjøre, så her må det har skjedd noe dramatisk. Trolig som en følge av bevisst avl og stadig bedre stell og stallmiljøer, tror hovslagersenterets daglige leder, som selv elsker å jobbe med hester.

– Det er et eventyr å få komme inn i miljøet på denne måten. Det hadde jeg aldri trodd da jeg startet på utdanningen, sier dataingeniøren, som nå jobber på heltid med sine firbeinte venner.

Det burde også være god markedsføring for hovslageryrket. (ANB)