Det sier gründer av Kaffebrenneriet, Steinar Paulsrud, til Karrieremagasinet.

I 1994 åpnet han Norges første kaffebar sammen med Thomas Pulpan i et nedlagt parfymeri i Oslo.

Gjorde alt

– Som gründer trekker man opp ermene, vasker eget lokale, bærer kasser og skrubber ovnen hvis det skal til, forteller Paulsrud om oppstarten.

Bakgrunnen for å starte gründerbedriften, var kaffevaner han tok med seg fra USA.

– Jeg ble vant med den gode og lett tilgjengelige kaffen under studiene på Berkeley og ønsket å tilby nordmenn det samme, sier Paulsrud.

Tok sjansen

Det var ikke mange som hadde troen på rene kaffebarer midt på 1990-tallet, men Paulsrud og partner nektet å oppgi ideen.

– I dag kan det virke rart at noen trodde kaffebarer ville bli en flopp, men den gang var konseptet ukjent, sier Paulsrud.

– Det er noe av det som gjør det å være gründer så spesielt. At man må tro på seg selv, ta sats og jobbe for å utvikle noe nytt.

Store muligheter

Paulsrud mener det er en voksende tendens til at ungdom nå søker trygge og stabile jobber.

– Det er kanskje ikke like trygt å være gründer, men utfordringene og mulighetene er store, og ikke minst er gevinsten stor, både personlig og karrieremessig, sier Paulsrud.

– Å være gründer krever at man utvikler og bruker sin kompetanse på mange områder: markedsføring, administrasjon, ledelse og forretningsdrift.

Dårligst i Norden

I Norge er det godt med kapital. Likevel er vi dårligst i Norden på entreprenørskap, ifølge Nordic Entrepreneurship Monitor, som blir utgitt av Nordisk ministerråd.

– Det er ikke dårlig å være gründer i Norge. Vi har god tilgang på finansiering, få hindre og gode utdanningsmuligheter innenfor entreprenørskap. Det er ofte stå-på-viljen det skorter på, hevder Paulsrud. (ANB)

Les mer her