Mellom 6.000 og 7.000 studenter søkte høyere journalistutdanning i 2009, og over 1.000 har journalistikk som sitt førstevalg, viser tall fra Samordna Opptak.

– Akkurat nå er mediebransjen inne i en vanskelig tid, og det er ikke lett å få jobb. Så hvis du vil ha en trygg jobb, er nok ikke journalistyrket det lureste å satse på akkurat, medgir Vibeke Schürch, daglig leder ved EMMALI studie- og karrierevalg.

– Likevel, er det dette yrket du alltid har drømt om og mener passer deg best, så følg drømmen, sier Schürch.

– Men du bør ha både talent og brenne veldig for yrket. Og så er det jo ikke slik at ingen får jobber, og tidene kan jo forandre seg igjen.

Flere bein å stå på

Satser du på å bli journalist nå, kan det uansett være lurt å ha flere bein å stå på.

– Jeg vil anbefale å studere noe annet ved siden av, slik at man kan spesialisere seg på et fagfelt og dermed får mulighet til å søke andre jobber også, dersom man ikke får fast jobb som journalist og ikke ønsker å arbeide som frilanser, sier Schürch.

– Er du for eksempel interessert i politisk journalistikk, kan du eventuelt velge for eksempel statsvitenskap ved siden av journaliststudiet. Eventuelt utdanne deg innen statsvitenskap først og samtidig prøve deg som frilansjournalist for å se hvordan det går.

Utadvendte og nysgjerrige

Så hvem passer til å bli journalist? Noen spesielle egenskaper bør man ha, mener Schürch.

– Journalister bør være utadvendte, dynamiske, like å møte mennesker og være der det skjer, være nysgjerrige, ikke være redd for å stille tøffe spørsmål og kontakte folk man ikke kjenner. Man kan gjerne være litt pågående, avhengig av hvilken type journalistikk man driver med. Så må man selvsagt være flink til å kommunisere og være glad i å skrive, sier Schürch.

– En som velger dette yrket, må være klar over at man ikke kommer til å være i en 8-16-jobb. Det er ofte tunge tidsfrister, og arbeid på kvelder og helger er ikke uvanlig. Journalistyrket kan være utrolig givende for den med de rette egenskapene og talentene. Man vil kunne utvikle seg faglig hele livet, sier Schürch.

– Følg hjertet

Til tross for tøffe tider i mediebransjen, mener avdelingsleder Svein Arne Farstad ved medieavdelingen på Hvam videregående skole i Akershus at elevene bør følge hjertet.

– Det er et generelt råd. Har man en interesse for noe og et ønske om å bli noe innen en bestemt retning, tenker jeg at man bør følge det, litt uavhengig av arbeidsmarkedet. Det er jo uforutsigbart, svinger mye, og plutselig en dag er behovet for journalister større, sier Farstad.

Videregående

Tenker du allerede på ungdomsskolen at du vil bli journalist, kan det være mange veier å gå på videregående.

– Det kan hende folk nå for tiden tror det opplagte valget for å bli journalist er å velge medie- og kommunikasjonslinjen, og denne linjen er absolutt en mulighet, men det kan være mange veier til journalistyrket, sier Farstad.

– På medier- og kommunikasjon er vi innom både journalistikk, film, foto, web og grafisk design, mens studiespesialisering med allmennkunnskap kan være et like godt valg for en som ønsker å bli journalist. Det kommer an på hva slags type journalist man ønsker å bli. Og nesten uansett hva man velger å gjøre på videregående, så vil det være en mulighet for å bli journalist senere. (ANB)