Nei til eggdonasjon

Spørsmålet om å tillate eggdonasjon settes med fornyet styrke opp på den politiske dagsorden.

Det er slike små nurk som mange ufrivillig barnløse par håper på å få gjennom eggdonasjon.

Det er slike små nurk som mange ufrivillig barnløse par håper på å få gjennom eggdonasjon. (Foto: )

DEL

KOMMENTAREn fersk meningsmåling viser at det er et klart flertall i befolkningen for å ta i bruk nye metoder for å få barn. Det er også flertall på Stortinget for å tillate kunstig befruktning med eggdonasjon, men regjeringen har ennå ikke konkludert i spørsmålet. Sterke krefter kjemper imot med en etisk begrunnelse.

Det er om lag 40.000 ufrivillig barnløse her til lands. Aftenposten har i en serie artikler fortalt om norske kvinner som drar til utlandet for å bli gravide. Årsaken er at Norge som ett av få land i Europa fortsatt sier nei til at kvinner skal få donert egg fra en annen kvinne. Et flertall i det norske bioteknologirådet anbefaler en svært begrenset adgang til eggdonasjon. Her er det snakk om å kunne donere bare i tilfeller der kvinner sitter igjen med overskuddsegg etter å ha vært gjennom assistert befruktning.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Det er for lengst åpnet for sæddonasjon i Norge, men det er ikke tillatt å være anonym sædgiver. Barn har krav på å få vite hvem som er den biologiske faren når barnet fyller 18 år. Dersom det også åpnes for eggdonasjon, blir bildet enda mer komplisert. Da får nemlig barnet en genetisk mor pluss en annen mor som bærer barnet fram. Da blir det uklart hvem som er barnets biologiske mor.

Likestillingsargumentet brukes flittig blant tilhengere av eggdonasjon. Problemet er bare at det halter å likestille sæd og egg. Sæddonasjon lar seg enkelt gjennomføre helt eller nesten helt naturlig, mens det må gjennomføres et teknisk inngrep når egg skal doneres. Ved eggdonasjon tukler man enkelt sagt med naturen. Gjennom alle tider har det vært klart at kvinnen som føder et barn også er barnets biologiske mor. Farskap har det opp gjennom årene ofte hersket «naturlig» usikkerhet ved.

På den annen side raser den teknologiske utviklingen fort fram. Det tukles allerede mye med kroppen vår, slik at vi blant annet lever lenger. Samtidig blir det strutsepolitikk å se helt bort fra hva som skjer medisinsk i våre naboland. Det er høyst forståelig at barnløse par vil forsøke nye metoder for å skaffe seg egne barn. Mange tyr derfor til dyre løsninger i naboland, og dermed blir det forskjell på fattig og rik i slike tilfeller.

Det er ingen menneskerett å få egne barn.

På den annen side må Norge klare å holde fast på noen etiske skanser. Vi tør minne om at det finnes alternative løsninger for par som ønsker seg barn. Adopsjon er en god mulighet. Å ta oppgaven med å ha et fosterbarn i huset er en annen. Det er ingen menneskerett å få egne barn. Vi kan like det eller ikke, men når det gjelder egg og sæd er det stor biologisk forskjell på menn og kvinner. Derfor blir eggdonasjon misforstått likestilling.

Artikkeltags