1 av 6 har kjørt på et skjær

Av

Alkohol og høy fart har skylda, mener båtfolket.

I de mest hektiske ferieukene blir det rapportert inn over 400 skader på båter langs kysten, de aller fleste etter grunnstøtinger.

I de mest hektiske ferieukene blir det rapportert inn over 400 skader på båter langs kysten, de aller fleste etter grunnstøtinger. (Foto: )

DEL

Halvparten av oss ferdes i fritidsbåt én eller flere ganger i løpet av sommeren. I de mest hektiske ferieukene blir det rapportert inn over 400 skader på båter langs kysten, de aller fleste etter grunnstøtinger. En undersøkelse YouGov har gjort for If Skadeforsikring tyder på at det antallet er mye høyere.

– 10 prosent av alle spurte og hver sjette båteier svarer at de har vært i en båt som har kjørt på et skjær. Det tyder på at slike uhell er mye vanligere enn vi har vært klar over, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If.

Det er veldig mange som ikke melder skaden inn til forsikringsselskapene.

– Grunnen til det er nok at skadene er for små til at det lønner seg å få dem dekket på forsikringen. Kanskje ryker propellen på påhengsmotoren, eller man får en skrape i skroget, sier Vennesland til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.

Skipper Pål Bustgaard på redningsskøyta Horn Flyer sier at de aller fleste kan kjøre videre uten at båten har tatt nevneverdig skade.

– Mange er flaue når de har kjørt på et skjær. Vi trøster dem med at det finnes to typer båtførere: De som har gått på grunn, og de som kommer til å gå på grunn, sier Bustgaard.

Det er noen årsaker som peker seg klart ut når folk skal forklare hvorfor båter går på skjær, viser undersøkelsen: Promillekjøring, høy fart, dårlig båtførerkompetanse og uerfarne båtførere. Nesten 60 prosent mener alkohol ofte er årsaken.

– Terskelen for å ta seg en øl eller tre på sjøen er veldig lav. Men at så mange mener rus har ført til at man kjører på skjær, overrasker meg. Vårt inntrykk er at det er blitt mindre fyll blant båtfolket de senere årene, kommenterer Pål Bustgaard.

Har man selv kjørt på skjær, skylder man ofte på at skjæret ikke var merket av på sjøkartet, viser undersøkelsen.

– Unnskyldninger om for dårlig merking hører vi hele tiden. Men i Norge er skjærgården svært godt merket, så da er det heller for dårlig kunnskap som ligger bak. Folk må få nesa opp fra små GPS-er og kartplottere som ofte har for store utsnitt, og følge med på hvor de kjører, påpeker han.

Hver tredje båteier mener kjøring i mørket er en vanlig årsak til at båter treffer skjær.

Ikke bare motorbåter kan få store skader. Seilbåter har en kjøl som stikker dypt i vannet, og treffer de en grunne kan det bli bråstopp.

– I de alvorligste ulykkene ser vi gjerne en kombinasjon av høy fart, alkohol og nattkjøring. Skal man kjøre om natta, må man være veldig  oppmerksom og forsiktig. Landskapet ser  veldig annerledes ut i mørket, framholder Emma Elisabeth Vennesland.

Mange mener for dårlig kunnskap om sjømerkene bidrar til at folk går på grunn.

– Bedre merking av skjær gjør ferdselen til sjøs mindre farefull, men vi må leve med at ikke alle skjær kan merkes. Sørg for å ha oppdaterte kart, for Kystverket oppdager nye grunner hvert år, understreker Vennesland. (ANB)

Artikkeltags