Nå må du frostsikre båten!

Av

Det renner inn med skademeldinger fra båthavner og båteiere hver eneste høst.

Hver høst må redningsskøytene trå til og heve båter som synker ved kai, og forsikringselskapene får en bølge av skademeldinger fra båthavner og båteiere.

Hver høst må redningsskøytene trå til og heve båter som synker ved kai, og forsikringselskapene får en bølge av skademeldinger fra båthavner og båteiere. (Foto: )

DEL

Hver høst må redningsskøytene trå til og heve båter som synker ved kai, og hos forsikringsselskapene strømmer det på med skademeldinger fra båthavner og båteiere.

Det er hektisk aktivitet i mange båtforeninger om dagen. Høststormene er på vei, og båtfolket grøsser ved tanken på hva naturkreftene kan finne på. Har du båt på vannet, er det på tide å sjekke den nå.

– Kombinasjonen av sterk vind og store nedbørsmengder fører til skader både til lands og til vanns, sier Heidi Tofterå Slettemoen, kommunikasjonssjef i Frende Forsikring.

Mannskapene om bord på redningsskøytene er opptatt av at båteierne har hyppig tilsyn med båtene sine.

– Løv og rusk i vind og regn og litt frost i tillegg, så går selvdreneringen tett, sier skipper på RS «Odin», Svein Tore Mareliussen. Han mener tett drenering er årsak til at mange båter synker.

– Skal du ha båten liggende ute om vinteren, så følg i hvert fall med! Se til skroggjennomføringer og slanger, og påse at avløpene for selvdreneringen er åpne, sier han.

Hver høst og vinter får forsikringsselskapene melding om båthavner som får værskader på anlegg. Mange havner har nå innført krav om fortøyning med dempere på tau.

Skal du ha båten liggende ute om vinteren, så følg i hvert fall med!

Svein Tore Mareliussen, skipper
 

– Ofte må det doble fortøyninger til, om båten skal ligge trygt.Ved melding om sterk vind anbefales det å sikre båtene med ekstra spring, men selv ikke det er godt nok om tauverket er morkent, sier Slettemoen. Hun oppfordrer båteiere til å vurdere å bytte ut eldre tauverk med nytt og kanskje kraftigere tau.

– Tau er kostbart. Ta vare på det, og skyll det godt i ferskvann eller ha det i vaskemaskinen, sier hun.

Ifølge tall fra Finans Norge er mellom 80 og 85 prosent av norske fritidsbåter forsikret. De siste årene er det meldt mellom 8.000-11.000 skadetilfeller årlig ,og erstatningene har svingt mellom 300 og 450 millioner kroner. Tyveri- og havariskader står for mesteparten av erstatningene.

Heidi Tofterå Slettemoen er kommunikasjonssjef i Frende.

Heidi Tofterå Slettemoen er kommunikasjonssjef i Frende. (Foto: )

 

Uansett om båten ligger ute eller på land, bør motoren, båtens vanntank og rørinstallasjoner sikres mot frost.

– Tømming av vannsystemene er det båteiere slurver mest med før båtene går i vinteropplag. Vann i tanker og beholdere fører ofte til sprekker når det blir frost, sier Slettemoen.

Det kan være lurt å tenke på vårpussen allerede når du tar opp båten. Lag en liste over hva du må gjøre innen sjøsetting, så får du gjort alt i tide. Mye krever forberedelser og innkjøp.

– Allerede i høst bør du skifte girolje og motorolje på båten, slik motoren blir stående med ny olje til våren, sier Slettemoen, som mener fuktighet er båtens verste fiende.

– Høy luftfuktighet, som det gjerne blir ombord høst og vinter, skaper grobunn for fuktskader som soppangrep og jordslag. Metall kan korrodere. Sørg derfor at det er god utlufting om bord, spesielt under dekk. (ANB)

Artikkeltags