Ifølge forbundets gjennomgang av hovedtariffoppgjøret i år tar nemlig KS langt bedre vare på utdanningsgruppene enn staten.

Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning er nå 448.400 kroner i året, mens tilsvarende for en høgskolelektor bare er 396.900 kroner. Forskjellen i begynnerlønnen vil dermed øke til 51.500 mellom en lektor med tilleggsutdanning og en høgskolelektor.

– Årets lønnsoppgjør svekker rekrutteringen av høgskolelektorer til de statlige høgskolene, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet (bildet).

Forbundet har også sammenlignet begynnerlønnen for lektorer med tilleggsutdanning og høgskolelektorer i perioden fra 1. mai 2007 og til 1. mai 2012.

Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning har økt med 109.100 kroner i denne perioden. I samme periode har begynnerlønnen til høgskolelektorer økt med bare 59.700 kroner.

• Les også: Forskere øker mest

– Statsråd Kristin Halvorsen må ta et hovedansvar som tidligere finansminister og nåværende kunnskapsminister for at begynnerlønnen til høgskolelektorene ikke har holdt følge med begynnerlønnen til lektorer med tilleggsutdanning i den perioden de rødgrønne har sittet med regjeringsmakten, sier Hodne.

I 2007 var det nesten ingen forskjell i begynnerlønn mellom en lektor med tilleggsutdanning (339.300 kroner) og en høgskolelektor (337.200 kroner). Fra 2007 til 2012 har dermed forskjellen økt fra 2.100 til 51.500 kroner.

– Forskerforbundet frykter at dette kan få store konsekvenser for rekrutteringen av dem som skal undervise framtidens lærere, sykepleiere og ingeniører i årene som kommer, sier forbundslederen. (ANB).